Bokelskere.no

Hvilket hav er ikke ånden å ta av! Jo mere du øser, dess uuttømmeligere blir det. Ved hvert ord springer idéassociationer frem, hver tanke føder en ny, og således i det uendelige. Det er selve skaperkraften du har forbindelse med, den som øser av seg selv og derfor aldrig kan uttømmes

I ufullkommenheten ligger vår mening. Den som ikke blir ved å omfatte sin ufullkommenhet med en om jeg så må si kjærlighetsfull nysgjerrighet, han mangler noe i bevisstheten om sin rette stilling i universet, og jeg har ikke megen tillid til det han frembringer.

Med ordene kan vi lyve, men ikke med vårt vesen.

Man har aldrig større utbytte av noe enn av sine nederlag og feiltagelser. Hvilket viser at meningen ligger i noe annet enn i å «lykkes» eller ha «rett».

Jeg vil heller ha lidd enn å ha vært lykkelig. Lidelse åpner en mere og mere, man blir tilslutt som et eneste stort øye.

Det onde brer sig som en steppebrand. Det gode har en vårsols langsomme virkning.

Vår evne til medopplevelse er alt. Verden lukker sig ikke opp for noen annen nøkkel.

Vi har all rett til å dømme, blott vi er klar over at vi da samtidig stiller oss selv under dommen.

Et værdigt liv, det er et ukjendt begrep for menneskene nu til dags.

Det indre verdensrike er kjendt av få, og dets storheter glimrer ikke i historiebøkerne med den samme glans som det ytre; men den som engang har fått adgang til deres «hoff» ønsker ikke mere å tjene hverken en Cæsar eller en Napoleon, en Stalin eller en Winston Churchill.