Bokelskere.no

De store naturer søkte alltid smerten. Og hvis den ikke var der fremtvang de den, instinktmessig vidende at bare i den kunde de utfolde sig.

Den som engang har fått et rum i den store helligdag, han våkner hver dag med angst for at han skal bli «oppsagt». Å miste denne klare, lette selvfølgelighet, denne naturlige hvilen i sig selv, denne lykkelige balance og synke ned i hverdagen igjen, i det grå slepende, tungt disharmoniske, det evig utilfredsstillende - det er virkelig for ham som helvede, det er fortapelsen.

Hvordan kan man diskutere Gud? Det er jo ikke spørsmål om et ord men om en erfaring. Kall denne erfaringen hvad du vil, den er visshet, hvile, fred. Den er bunden i det bundløse, den er det faste punkt i det flytende, den er fylden i det tomme. Den er det du er nødt til å ty til når alt annet svikter. Skulde det ikke være «bevis» nok? Eller kan du skaffe et bedre, kom så med det!

Gjør dig rede, bliv lys! står det i en av det Gamle Testamentes profetier. Det vil altså si: kun ved selv å bli lys får vi del i lyset.

Vellysten. - var det nødvendig, o Gud, å sette slike krefter i bevegelse for at et menneske skulde bli til?

De riktige mennesker kjenner man på tonefallet, det er ekte, rolig og selvløst. Dem kan man høre på, selv om det ikke er så merkværdig det de har å si.

Gjør dig rede, bliv lys! står det i en av det Gamle Testamentes profetier. Det vil si: kun ved selv å bli lys får vi del i lyset.

Den som engang har fått et rum i den store helligdag, han våkner hver dag med angst for at han skal bli «oppsagt». Å miste denne klare, lette selvfølgelighet, denne naturlige hvilen i seg selv, denne lykkelige balance og synke ned i hverdagen igjen, i det grå slepende, tungt disharmoniske, det evige utilfredsstillende - det er virkelig for ham som helvede, det er fortapelsen.

Den som vilde være helt sann mot sig selv måtte tie.

Mildhet og overbærenhet er en virkelighet, men tilgivelsen er en illusion. Såret sitter der, og arret forsvinner aldrig helt.