Bokelskere.no

Tenk deg at du må skade deg selv. Tenk deg at du setter barberhøvelen eller barberbladet over det myke, rosa tannkjøttet, og at du barberer det av med kraftige bevegelser. Gjør det vondt å tenke på det? Tenk deg at du trekker kanten av et papirark raskt over øyelokket. Det gjør vondt ikke sant? Bare ved tanken? Innbill deg at du biter hardt i en ujevn binders av stål, drar den over tennene, sliter bort emaljen slik at metallet risler over nervene i tennene. Det gjør vondt. Forsøk å tenke på dette ordet: Vietnam. Gjør det fortsatt vondt? Nei? Det burde gjørde det.Det burde det absolutt. Kanskje er det det som er problemet.

Jeg ser på far. Jeg har blitt fortalt at han ikke har lenge igjen, Kanskje kommer han til å dø i natt. Sannsynligvis. Jeg har gjort alle forberedelsene, var til stede da han sammen med advokaten sin og et vitne skrev under testamentet sitt forrige måned, jeg har en avtale med en av hans gamle kolleger, en som er spesialist i å skrive fine nekrologer, jeg har notatet med informasjonen om begravelsen, som skal trykkes i avisene, det gjenstår bare å fylle inn datoene, [...] min søster har sagt ja til å holde gravølet, jeg har ordnet med et selskap som har spesialisert seg på selskapssnitter med lavt fettinnhold, [...] Det gjenstår bare at han dør. Det gjenstår bare å miste ham.

Det er klart det ikke bare var fine dager, klart jeg var på grensen til å hate deg innimellom, slik du var i nærheten av, eller kanskje hatet meg enkelte dager, klart jeg visste at du satt der inne og grein på vaskerommet og jeg klippet ned hele hekken før jeg kom inn og hentet deg. Jeg vet det. Men det har ingenting å si.