Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Det er slikt som folk går alene med. Og som dikterne ikke skriver om. Dikterne skriver helst om slikt som er vakkert. Selv sorgen og tragedien gjør de vakker. Dikterne! – munnen gjorde en umerkelig grimase. Dikterne – de er sannhetens forvaltere. De forteller ofte sannheten – en del av sannheten. Resten tier de med, for ellers var det ingen som ville kjøpe diktverkene deres. Men det de fortier, det blir løgnen i den sannheten de forteller.
Værelset mitt ble et fengsel som jeg ikke kunne slippe fra fordi våren der ute ikke ville vite av meg. Og et slikt rom, et slikt værelse, det kan bli en ren pesthule av å huse et menneskes ensomme kvaler, de tar plass i vegger og tak og i alle tingene, og hilser deg med hån hver gang du kommer inn døren i et slikt rom. Jeg tror aldri jeg har hatet noe så inderlig som det værelset og den sengen. For i den sengen lå alle de vonde tankene fra søvnløse netter, ja, alt vondt blir boende i en slik seng og har hjemme der og er ikke til å drive vekk.
Det fins ikke noe så dødt og så stille som et dødt menneske.
og det er fjell som ser ut som de er slått med trolldom og stivnet i en vill dans, det er fjell med dristige linjer og heftige rytmer, det er det vakreste stedet her vest. Det er forresten det vakreste stedet i Norge. Det vakreste i verden.
En menneskesjel er en ting, som bare har betydning for den som selv har en sjel. En stor del av menneskeheten har ingen. Og de som har en, tar seg vel i vare for å utlevere den. Det er derfor opplevelsen er så voldsom, når en ved et førstegangs møte kjenner berøringen av det man kaller et menneskes sjel.
Tenk deg en hekk. En lang rad med trær plantet ved siden av hverandre, av alle tresortene vi kjenner her hjemme, gran og furu og older og bjerk og alle de andre. Om hverandre. Men alle, alle sammen beskåret og beklipt aldeles ens, så de danner en sammenhengende flate bortover. Så blir det plutselig plantet et tre som ingen kjenner, en sort som ikke pleier vokse på de kantene. Og hagesaksen biter ikke plutselig, det treet der er ikke til å skjære samme fasong på som alle de andre i hekken. Så gir de seg til å file og hakke for å få treet ens. De ødelegger barken og ødelegger margen, men maken til de andre blir det ikke.