Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Funksjonshemning og kronisk sykdom er ikke uforenlig med hardt arbeid. Hardt arbeid er en livsbetingelse for mange funksjonshemmede og kronisk syke. Det er bare ikke arbeid som blir anerkjent som arbeid.
Språket kan endres, tankemåter kan endres. Men bare gjennom handling. Bare ved at språket tas i bruk.
[...] i karantenen og i tiden rett etterpå var vi i den lille boblen vår, og ulempen med å ha vært gift en stund er at jeg tror jeg har hørt alt før, selv når jeg ikke har det.
Ida kan overraske meg, men bare om jeg lar henne gjøre det, bare om jeg lytter godt nok. Om jeg ikke er oppmerksom, blir stemmen hennes som en av stemmene i hodet mitt, jeg glemmer at det er et annet menneske jeg snakker med, ikke en versjon av meg selv. Historiene våre er for tett sammenfiltret.
Funksjonshemming og kronisk sykdom er ikke uforenelig med hardt arbeid. Hardt arbeid er en livsbetingelse for mange funksjonshemmede og kronisk syke. Det er bare ikke arbeid som blir anerkjent som arbeid.
På engelsk sier man om den nødvendige selvhypnosen som må til for å gi seg hen til en fortelling: the willing suspension of disbelief. Supensjon, oppheng.
Jeg møtte begrepet disability gjennom teori og modeller, ja, men aller best forsto jeg det gjennom livsfortellinger, gjennom bøker som fikk meg til å se det jeg ikke før hadde sett, de myriadene med gjenkjennelsesøyeblikk som aldri speiler hele deg, men lar deg se deg selv fra en uventet vinkel, lar deg se ditt eget bakhode, via et speil, ut av øyekroken. [...] Hver gang jeg tror jeg har oppdaget noe nytt. Hver gang jeg har kommet til ny innsikt. Noen har vært der før.
Tiden lever i språket, både for den enkelte og for fellesskapet, og da Lara sa fra om sitt foretrukne pronomen, kjente jeg alderen min. Det føltes som om språket mitt var stølt, som om stivnede muskler måtte tøyes opp og lære nye bevegelser, nye mønstre. Å anerkjenne gamle privilegier som om de var nye.
Hvorfor er det å være i jobb ensbetydende med å være av verdi? Hvorfor er det så viktig at funksjonshemmede skal være i jobb når «den funksjonshemmede» er en kategori og en rolle skapt av den industrielle kapitalismen, når dette er kategorien for de menneskene som arbeidsmarkedet ikke vil ha?
Først da kunne jeg tillate meg å bli sint, slik jeg egentlig blir sint, blir rasende, hver gang jeg møter de delene av verden som ikke lar meg være far, hver gang jeg oppdager at bilen som kan frakte rullestolen mangler barnesete, hver gang jeg oppdager at familielugaren er for de andre familiene, at jeg er en ekstrautgift, en brannfare , en sikkerhetsrisiko, at jeg er noens dårlige dag på jobben, et stykke usynlig arbeid som ingen vil utføre
Jeg minner meg selv om hvor forskjellige vi likevel er, uansett hvor mange erfaringer vi har til felles. At funksjonshemning er ordet for én milliard mennesker, én milliard verdenserfaringer.