Bokelskere.no

Fra naturens synspunkt finnes det ikke nyttige og unyttige vesener. Det er bare et tåpelig skille som menneskene har lagd.

Det regnet, og i lyset ble regndråpene til lange sølvtråder, som englehår på juletreet.

Vedstablene hans kan betraktes som lokale kunstverk. Jeg har vanskelig for å motstå den vakre spiralordenen. Når jeg går forbi, stopper jeg alltid opp og beundrer dette oppbyggelige samarbeidet mellom hender og sinn som i en så banal ting som fyringsved uttrykker den mest fullkomne bevegelsen i Universet.

Her blåser det alltid, luftstrømmer som velter over fjellene fra vest til øst, fra Tsjekkia til oss. Om vinteren blir vinden kraftig; den uler i pipene. Om sommeren sprer den seg i løvet og rasler, det er aldri stille her.

All kunnskapen om mennesket finnes i føttene, det er dit den tungtveiende meningen strømmer ned fra kroppen, om hvem vi egentlig er og hvordan vi forholder oss til jorden. Det er i berøring med jorden, i dens møte med kroppen, hemmeligheten befinner seg; at vi er bygd opp av materiens partikler og samtidig er fremmede for den, avsondret fra den. Føttene er stikkontaktene våre.

Jeg så ham som oftest på avstand - den smale, senete, alltid litt vaggende skikkelsen hans som forflyttet seg over landskapet. Han mumlet for seg selv mens han gikk, og av og til ble deler av denne monologen, som var enkel og ensformig, brakt til meg av Høyslettens forblåste akustikk.

Han sa stort sett lite. Han har utvilsomt Merkur i et taust tegn, i Steinbukken, tror jeg, i konjunksjon, kvadratur, eller kanskje i opposisjon til Saturn. Kanskje Merkur i retrograd - da blir man hemmelighetsfull.

Jeg er kommet i den alderen og dessuten i en slik tilstand hvor jeg alltid burde vaske føttene mine grundig før jeg legger meg, i tilfelle ambulansen henter meg om Natten.

Etter de første behagelige øyeblikkene med avkobling kom barndommens gamle spørsmål alltid tilbake. Sikkert fordi jeg er barnslig av natur. Hvordan kan gud lytte til alle bønnene i verden samtidig? Hva om de strider imot hverandre? Må han lytte til bønnene fra alle slags drittsekker, demoner og dårlige mennesker? Ber de til gud? Er det noen steder der gud ikke finnes? Finnes han for eksempel på revefarmen? Og hva tenker han om det han ser? Eller i Innvolls slakteri? Går han dit? Jeg vet at det er dumme og naive spørsmål. Teologene ville ledd av meg.

Det er rart hvordan Natten sletter alle mulige farger som om den forakter lysets ekstravaganse