Bokelskere.no

Heller ikke falt det ham en eneste gang inn å avvise hennes tilnærmelser. Det var bare fem dager siden han hadde tenkt på å knuse skallen hennes med en stein, men det betydde ingenting nå.

It struck him that in moments of crisis one is never fighting against an external enemy, but always against one's own body.

It was not by making yourself heard but by staying sane that you carried on the human heritage.

Lotteriet, som hver uke utbetalte veldige premier, var den eneste begivenhet som proletarene var interessert i . Sannsynligvis var det noen proletarer for hvem Lotteriet var den viktigste, om ikke den eneste grunn til å holde seg i live. Det var deres glede, deres galskap, deres bedøvelsesmiddel, deres åndelige stimulans. Når det gjaldt Lotteriet, lot selv mennesker som snaut kunne lese og skrive til å kunne prestere de mest innviklede regnestykker og en utrolig hukommelse. Det var en hel del mennesker som levde bare av å selge systemer, tips og lykkeamuletter."

En vakker dag vil Syme bli fordampet, tenkte Winston med plutselig fast overbevisning. Han er alt for intelligent. Han ser for klart , og han snakker for åpent.. Partiet liker ikke slike folk. En vakker dag vil han forsvinne. det står skrevet i ansiktet hans.

... men det indre hjerte, hvis virksomhet var et mysterium endog for en selv, det forble ugjennomtrengelig.

Den gamle mannen hadde en pen mørk dress og en svart lue som var skjøvet tilbake på det kritthvite håret ; han var rød i ansiktet og øynene var blå og fulle av tårer. Det oste gin av ham. Det var som ginen sivet ut av huden hans istedet for svette, og en kunne innbille seg at de tårene som trillet fra øynene hans, var ren gin. Men selv om han var noe beruset, led han også under en sorg som var ekte og uutholdelig. På sin barnslige måte skjønte Winston at det nettopp hadde hendt noe forferdelig , noe som aldri kunne tilgis og som det aldri kunne rettes på. Det forekom ham også at han visste hva det var. Det var blitt drept en eller annen som den gamle mannen elsket, et barnebarn kanskje.

En må alltid hyle med ulvene, det er min leveregel. Det er den eneste måten å være trygg på.

Kroppen hennes var hvit og glatt, men vakte ingen attrå ho ham, i virkeligheten var det så vidt han kastet et blikk på den. Det som overveldet ham i øyeblikket, var beundring for den bevegelsen hun hadde gjort da hun kastet fra seg klærne. Den var så yndefull og vørdsløs at det var som den utslettet en hel kultur, et helt tankesystem, som om Store Bror og Partiet og Tankepolitiet alle var blitt sopt ut i intetheten av en enkel, skjønn bevegelse av armen hennes. Også det var en gestus som hørte fortiden til. Winston våknet med ordet "Shakespeare" på leppene. "

Det som nå plutselig slo Winston, var at hans mors død for nesten tredve år siden hadde vært tragisk og sørgelig på en måte som nå ikke var mulig lenger. Han innså at tragedien tilhørte den svunne tid, en tid da det fremdeles fantes privatliv, kjærlighet og vennskap, og da medlemmene av en familie hjalp hverandre uten at de behøvde å vite grunnen til det. "