Bokelskere.no

Når borgerkrigen er slutt, skriver Breivik, skal alle kategori A- og B-forrædere umiddelbart arresteres og henrettes i en omfattende operasjon, men «enkelte kategori A og B forrædere kan holdes i varetekt under operasjonen (hvis personell og øvrige ressurser tillater det) i påvente av en offisiell festlynsjing på et senere tidspunkt (for å styrke moralen i våre tropper, etc).»

I et makabert tandem med selvmordsbildene går fokuset på henrettelser som en understrøm gjennom kompendiet. Ordene «henrett», «henrettelse» og «bøddel» går igjen i alle delene, og beskriver justitiariusridder Andrew Berwicks hovedoppgave. Slik sett er han et ekko av Breiviks første avatar, Morg, som i Marvel-tegneseriene var kjent som bøddelen, han som slaktet sitt eget folk. Kanskje er det også en seksuell- eller lystkomponent i denne bøddelfantasien: Morg, med sin enorme falliske tohodede øks, er selve bildet på aggresjon, kontroll og total vold. Det gjentatte fokuset på henrettelser, på å ta livet av forsvarsløse til tilfangetatte mennesker, inkludert barn, gir kompendiet en sadistisk tone.

Breviks forestillinger om en organisasjon av moderne tempelriddere, PCCTS, er preget at fascinasjon for uniformer, mystiske ritualer og intrikate rangordninger og kunne vært modellert på nazistenes bøddelorganisasjon par excellence, SS. Det er ikke bare estetikken Breivik har til felles med SS, dyrkingen av den dominante, aggressive og bevæpnede mannen: den ultimate bøddelen. Brevik er også opptatt av raseteori. Han hevder at den nordiske rase er overlegen andre raser (han viser til Pamela Anderson, som eksempel på et tilnærmet renraset nordisk menneske) og ønsker kulturkonservative avlsprosjekter som skal sørge for å bevare den nordiske rase for fremtiden. Hvis ikke, kan rasen gå under om 150 år.

Hvis noen av adressatene åpnet e-posten sin den ettermiddagen, ville de lese at offeret for den eurabiske konspirasjonen, ifølge Breivik, er den hvite, vestlige mann. Han blir kalt rasist og mannssjåvinist hvis han tar igjen eller forsøker å gjenopprette tapt autoritet, og ender dessuten opp som seksuell taper: «Vi er den gruppen menn som oftest demoniseres og angripes,» siterer han Fjordman, «mens ikke-hvite menn behandles med langt større respekt. Det den hvite mann lærer av det, er at hvite vestlige kvinner foretrekker menn som behandler dem som dritt og ser ned på menn som behandler dem med respekt.» Her er vi tilbake i den seksuelle krigen Rustad skildret, der den vestlige mann kastreres i en langsom knipetangsmanøver, og kanskje i Breiviks egne erfaringer som betahann på Palace.

Kontrajihadistenes «vi» inkluderer ikke bare dem selv, men også de europeiske borgerne som fremdeles ikke har våknet opp og innsett alvoret. Fjordmans «vi» minner litt om hvordan det revolusjonære mindretallet blant de russiske sosialistene kalte seg for bolsjeviker, altså flertallet. Det blåste seg opp som et dyr gjør når det ønsker å fremtre som mer skrekkinngytende enn det er. Tilsvarende fremstår Breiviks bruk av «vi» dels som revolusjonær krigslist og dels som ønsketekning: Når folk flest ikke forstår alvoret, må noen gå foran og vekke dem opp. I kompendiet er Breiviks «vi» en dekkhistorie for «jeg», hans «jeg» er en dekkhistorie for et spørsmålstegn – for hvem er egentlig Anders Behring Breivik?

En forklaring ligger i et fenomen som kalles publikums- eller seerfragmentering. Folk vil oppsøke de nyhetskildene (enten det er TV, aviser, eller websider) som de er på politisk bølgelengde med. Dermed oppstår det parallelle nyhetsnisjer, parallelle medievirkeligheter.
Gjennom informasjonsmessig innavl i disse nisjene splittes folk opp i politiske stammer: FOX News-stammen, Huffington Post-stammen, eller document.no-stammen for å ta et eksempel nærmere Breivik. Overlatt til seg selv, og fulle av gjensidig beundring, blomstrer det en egen flora med forestillinger i forlengelsen av Breiviks «epicenter for politisk analyse».

Men det nye mangfoldet, og den økende kontakten mellom vestkanten og ungdomsmiljøene lenger øst, var ikke bare enkel. Vold og ungdomskriminalitet ble utbredt på en annen måte enn før på Oslo vest. Antallet anmeldte voldsepisoder i Oslo steg med 22 prosent i løpet av en fireårsperiode. På nittitallet, en indikasjon på at Monos opplevelse av tiden på Ris ikke var tatt ut av luften. Klasseproblematikken, som vel aldri hadde vært helt borte, dukket opp igjen, men på en ny og forvirrende måte. Den lua fattiggutten stod med i hånden nå, tilhørte ikke ham selv, den tilhørte deg, og han hadde rappet den. Æresbegrepet dukket opp igjen.

Tove ( A.B.B.sin stemor) ønsket ikke å dvele ved de vanskelige spørsmålene. Hun var ikke moren hans, og uansett var det ikke uvanlig at folk på Anders`alder brukte noen få år på å finne seg til rette. Ungdomsårene varte lenger for hver generasjon, virket det som. Det var som den vitsen om at dagens ungdom er som Jesus: De bor hjemme til de er 30, og gjør de noe, er det et mirakel.

Informasjonsrevolusjonens paradoks lyder slik: "Hvorfor overlever vrangforestillinger når folk har tilgang til mer informasjon?". I Europa og USA oppsøker folk nyheter som aldri før, ikke minst takket være internett. Man skulle dermed tro at dårlig informasjon ville forsvinne, som resultat av naturlig utvalg.Likevel lever troen på at Barack Obama egentlig er muslim og utlending i beste velgående hos mange amerikanere som burde visst bedre. I Norge hevder organisasjonen "Stopp islamiseringen av Norge" (SIAN) at det vil være muslimsk flertall i Norge i 2026, trass i Statistisk Sentralbyrås statistikker og protest fra nettstedet rights.no som SIAN oppga som kilde. En forklaring ligger i et fenomen som kalles for publikums eller seerfragmentering. Folk vil oppsøke nyhetskildene (enten det er tv, aviser eller websider) som de er på politisk bølgelengde med. Dermed oppstår det parallelle nyhetsnisjer, parallelle medievirkeligheter.

Omfattende spilling som går utover spillernes sosiale, familiære og profesjonelle liv, er ikke nødvendigvis et resultat av spilleavhengighet som sådan. Overdreven spilling kan også være et symptom på tilbaketrekning, depresjoner eller andre problemer, de være seg situasjonsbestemte eller grunnleggende, sosiale eller psykiske.