Bokelskere.no

Why did I feel more myself while reaching for him, my hand midair, than I did having touched him?

I who was taught, by you, to be invisible in order to be safe.

You once told me that memory is a choice. But if you were a god, you'd know it's a flood.

Memory is a choice. You said that once, with your back to me, the way a god would say it.

Perhaps to lay hands on your child is to prepare him for war.

I didn't know that the war was still inside you, that there was a war to begin with, that once it enters you it never leaves.

Med panna pressa mot setet framfor meg sparka eg med føtene, først forsiktig, så fortare. Skoa mine eksploderte i lydlause bluss: verdas minste ambulanse, på veg ingenstans

Det er i desse augeblikka, ved sida av deg, at eg misunnar orda for at dei kan gjere det vi aldri kan gjere – å fortelje alt om seg sjølve berre ved å stå stille, berre ved å vere.Tenk om eg kunne legge meg ned ved sida av deg og heile kroppen min, kvar einaste celle, strålte ut ei klar, eintydig meining, ikkje ein forfattar, men eit ord pressa ned ved sida av deg.

Eg stira på føtene mine, på skoa du kjøpte til meg, dei med raude lys på solane som blinka når eg gjekk. Med panna pressa mot setet framfor meg sparka eg med føtene, først forsiktig, så fortare. Skoa mine eksploderte i lydlause bluss: verdas minste ambulanse, på veg ingenstad.

Hugs: Reglene er som gater, dei kan berre ta deg til kjente stader. Under rutenettet er det ei eng - ho var alltid der - kor det å gå seg bort aldri er det same som å vere på villspor, men heilt enkelt å vere meir.