Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
På jobben er det jo bare røykere som tar pauser. Og får frisk luft.
Så jeg tror det går opp i opp
Vi er ikke her for å ha det morsomt.
Noe annet som går igjen,er en tendens til å tro at man er spesielt følsom. Det er ingen som er spesielt følsomme. Vi er følsomme,alle sammen. Vi dirrer og skjelver av følelser døgnet rundt , forskjellen ligger i evnen til å skjule å fortrenge,det er det hele.
Med enkelte, mente Aksel, var det å gi dem ekstra hjelp og omsorg som å starte en brann. Kanskje fordi hjelp og omsorg fikk dem til å tenke på all den hjelpen og omsorgen de ikke hadde fått, og slik pustet man på glørne og nørte opp under hele livshistorien deres.
Det er det samme maskineriet som står bak alle slags misbruk, det visste jeg godt, at vi alle, også helsepersonell, ja kanskje spesielt helsepersonell, er fylt av de samme bortforklaringene, den samme trangen til hvile, belønning, spenning, den samme latskapen og nytelsessyken. Jeg hamret disse ordene inn, latskap og nytelsessyke, frykt for smerte, men det hjalp ikke. Etter at dagens siste pasient hadde gått og det nødvendigste papirarbeidet var gjort, gikk beina av seg selv bort til polet, og hver gang jeg var der, ble jeg like fascinert over at man helt lovlig, uten risiko for politi og arrest, til og med uten resept, kan gå inn i en statlig drevet butikk og kjøpe et sterkt avhengighetsskapende og tvers igjennom giftig rusmiddel, og i tillegg bli møtt av høflige, vennlige, kunnskapsrike og kultiverte mennesker som sammen med de vakre flaskene på rad og rekke utgjør den delen av alkoholens verden som det alltid er så behagelig å oppholde seg i, og som er like velsignet og godkjent fra statlig hold som Stortinget, kongefamilien og NRK.
Denne kan vel flere kjenne seg igjen i :)
..., og likevel havner jeg ofte i situasjoner der jeg spør meg selv: Hvordan havnet jeg egentlig her?
Men hva når jeg ble gammel. Ensomhet, alderdom, det er vel bedre å være to. Er det det, tenkte jeg. Er det virkelig bedre, i en alder av åtti, fortsatt å gå og rydde og vaske etter to, å tenke for to.
Hvis vi hadde justert forventningene ned til nivået i 1947, for ikke å snakke om 1927, ville vi ikke trengt halvparten av alle de fastlegene vi tror vi trenger nå, og i alle undersøkelser ville folk svart at de var overlykkelige og ubeskrivelig fornøyd med livet, bare fordi de har varmt og kaldt vann i springen.
Jeg vil åpne døren og rope, hvem er ikke impotent, hvem er ikke ensom, hvem er ikke sliten, hvem har ikke vondt i hodet? Hvem har ikke vondt i ryggen? Hvem er ikke søvnløs? Dra til helvete med all syting og klaging. Det er det samme år ut og år inn. De fleste smertetilstander og sykdommer går over av seg selv. Jeg gjentar: De fleste smertetilstander og sykdommer går over av seg selv.
Nå tenker jeg at man skal passe seg for den forfengeligheten som gjemmer seg i trangen til å hjelpe. Man skal i det hele tatt passe seg for forfengeligheten. Vil man ha det godt med seg selv, er forfengeligheten det første man bør kvitte seg med.