Bokelskere.no

Så vaklevoren er den borgerlige familien at den går i oppløsning bare noen trekker fra gardinene

Det er privatlivets fred. Det er offerets skam, som veier tyngre enn smerten. Det som er usett, finnes ikke

Det er noe spesielt med Karl Johan i september, i septembers åpning, når alt står og vipper mellom sommer og høst, som en huske, og selv om man vet at høsten vinner overlegent til slutt, tviholder man likevel på gløden fra svabergene, helt til man en dag, uten forvarsel, begynner å fryse, og ser at Pernille for lengst har stengt og løvet ligger i gule dynger øverst i Slottsparken, sommerens gule fonner på høstens plener.

Det krever stor disiplin for en poet å la være å skrive dikt. Bare en som vet hvor god han er klarer det. De middelmådige derimot gir seg aldri. Jeg føler meg truffet.

Skjønnhet går over. Talentet mister man ikke

Når det omsider er fastslått at det var terror, kalles handlingen meningsløs. Statsministere, kanslere, ledere, imamer, presidenter og prester sier på rekke og rad at det var meningsløst . Men terror er ikke det. Terror er mettet av mening, og når det ikke er plass til mer mening må man ty til vold. Det er ulykker som er meningsløse, for det var ikke meningen . Terror er meningen. Meningen er å gjøre skade. Det er meningen :mest mulig skade. Det er målrettet. Det er ikke tilfeldig. Skaden skal påføres de andre . Terror er apartheidens vold. Det er terroristens omvendte logikk, psykopatens poesi, at offeret har skylden. Skylden er at offeret er *den andre *

Bedrøvelse er den sinnsstemningen som oppstår når man har vridd raseriet ut av skuffelsen.

H er den tonen som påkaller seg mest oppmerksomhet. Derfor er det også den man hører i sirener, alarmer, vekkerklokker, hjerteslag, løgner og tilståelser!

Hvorfor er det ingen som klipper livet? Hvorfor kan vi ikke sette oss ned en gang i året, se gjennom opptakene og klippe bort det smertefulle, det pinlige, alle de dårlige scenene? Svaret er enkelt: Fordi livet ikke blir vist om igjen.

Tanken slår meg igjen: at det jeg skriver bare er rester som jeg varmer opp. Tanken er ikke god. Jeg har ikke godt av den: at jeg sitter her med skygger mellom hendene. Jeg er altså i tvil om jeg skriver eller avskriver.