Bokelskere.no

Jeg liker å tro at om jeg ikke har lært unga all verden, så har jeg lært dem én ting:hva det vil si å være fattig på en rik måte

Det var ikke det at far min ikke tenkte gjennom sine handlinger, det var bare det at han aldri gjorde det på forhånd

Og i det blå skimmeret ser hun yngre ut enn hun har gjort på mange år. Og det er da jeg forstår det, disse sprekkene i mamma, det er ikke der lyset siver ut, det er der det fortsatt slipper inn

Alkohol er det skapende menneskets friminutt

Overbærenheten overskygget kjærligheten

Drit i himmelen, den er bare et blått tak over livet vårt

Frisyren er annerledes enn sist. Mer moderne. Kortklipt på sidene med langt, bakovergredd hår oppe på hodet. På avstand ville jeg kanskje tenkt at han var fått livet sitt opp på veien igjen, men øynene hans får meg til å tenke på solbær som så vidt har overlevd den første nattefrosten. Det er lite ved meg som tyder på at jeg har klart å akspetere ‘den belastningen livet kan gi’, som terapeuten kalte det

De eneste barna som bodde alene med fedrene sine på Skogli da jeg var gutt, var de som hadde mistet mødrene sine. Mistet som i døde. Som barn lurte jeg ofte på hvorfor vi brukte et slikt uttrykk, det fikk det hele til å virke så tilforlatelig, som om disse personene bare var blitt forlagt som et nøkkelknippe eller en genser, noe man kunne finne igjen bare man tok seg tid til å lete. Jeg mistet virkelig mora mi, men jeg lette aldri etter henne