Bokelskere.no

Når man vil noe sterkt nok, møter man de menneskene man trenger å møte, og det er nok derfor jeg har havnet på dette stedet.

Kanskje får man ikke som man fortjener, kanskje får man det man tror man fortjener.

Kanskje det går bra til slutt. Skjønt til slutt skal man jo dø, og hvor bra er det.

...den eneste kjærligheten som varer evig er den ulykkelige.

Til tross for alle skuffelsene i livet mitt fortsetter jeg å tro at de mest fantastiske ting kommer til å skje, at jeg i løpet av høstferien sikkert blir frisk, i alle fall juleferien, påskeferien, det er som om skuffelser ikke lærer meg noe som helst...

Jeg vil bli sånn som Kari. Når hun gjør noe dumt eller fælt, tenker hun at det egentlig var lurt, og at det måtte skje før eller senere likevel, så det var nesten fint at det skjedde først som sist, og det beste er at hun var årsaken til det hele.

Det vil ta litt tid, men etter hvert begynner jeg å like tanken på at ikke alle liker meg. Om alle likte meg ville det jo bety at jeg ikke har noen personlighet. Det er på tide at Kjersti Annesdatter Skomsvold får seg noen uvenner.

Jeg sitter i lenestolen min og ser opp i taket. Det er som om jeg trenger en ny dag for å fordøye dagen som er gått, og som om jeg også trenger en dag for å tenke over dagen som ennå ikke er kommet, sånn som man trenger det hvite mellom tegneserierutene.

'Det er saker vi må komme til bunns i ', sier han. Men hun merker at hun ikke vil. Det er veldig få mennesker hun vil gå til bunns sammen med, og han er ikke en av dem.

Det skal også ta flere år før jeg nærmer noen andre, det vil si, før jeg lar noen andre nærme seg meg.