Bokelskere.no

Man skal være voksen ganske lenge før man klarer ikke å ta det å være voksen så alvorlig.

Darwin kan si oss hvordan vi er blitt mennesker, men det er Dostojevskij som kan si noe om hvordan det er å være et menneske.

Som Proust skriver om kjærligheten, man tillegger et menneske de og de egenskapene i fantasien, men så viser det seg at de i virkeligheten slett ikke er så stas.

[...] jorda er den eneste planeten som ikke er oppkalt etter en gud [...]

[...] hvorfor gjør gamle mennesker meg engstelig, er det fordi de er beviset på at verden forlater oss lenge før vi forlater den?

Kjærligheten er en ensom ting. Man blir nok mer ulykkelig sammen med noen hvis man tror på noe annet enn ensomheten. Kanskje er menneskene ensomme fordi vi skal dø alene. Man kan ikke dø sammen med noen. Når man dør, er det bare jeg-et som dør. Kanskje skyldes all ensomhet at vi vet dette.

Det er ikke vanskelig å være forelska, kunsten er å ikke gå i oppløsning.

Det beste man kan gjøre for menneskene man er glad i, er å passe på seg selv.

Faren hennes fortalte en gang for lenge siden, før hun hadde begynt på skolen, at dersom han hadde kommet opp i fransk muntlig til eksamen i stedet for matematikk, ville han vært bussjåfør nå og ingen av barna hans ville vært født. Hun vet ikke om det var tanken på å stryke til eksamen, eller at verken hun eller brødrene fantes, som skremte henne mest. Uansett ikke så rart at hun alltid har følt det som at eksamen handler om liv og død.

...jeg oppførte meg ikke som meg selv. Men nå som ingen kjenner meg, kan jeg jo være hvem som helst.