Bokelskere.no

Perdu kjente de eldres skepsis, han hadde mange kunder over sytti som han ekspederte på land, der på parkbenken hvor den eldre damen også satt nå. Jo høyere opp i årene de kom, desto mer forsiktig voktet de eldre de gode dagene sine.Ingenting skulle få lov til å sette resttiden deres i fare. Derfor sluttet de å reise bort, de felte de høye trærne foran husene sine så de ikke skulle velte ned over taket, og de stavret ikke lenger over det fem millimeter tykke stålet i en landgang over en elv.

En dum mann er ødeleggende for enhver kvinne.

"Er lykke noe vi først oppfatter o ettertid? Merker vi slett ikke at vi er lykkelige når det skjer? Er det noe vi først blir klar over mye senere, at vi var det?"

For det var det eneste tragiske ved bøker: De forandret mennesker. Bare ikke de virkelig slemme. De ble ikke bedre fedre, snillere ektemenn, mer omsorgsfulle venninner. De fortsatte å være tyranner, å plage sine ansatte, barn og hunder, de var ondskapsfulle i det små og frydet seg når ofrene deres skammet seg.
"Bøkene var vennene mine," sa Catherine og kjølte kinnene, som var blussende røde etter matlagingen, mot vinglasset.
"Jeg tror jeg har lært alle følelsene mine av bøker. I dem har jeg elsket og ledd og visst mer enn jeg noen gang har gjort i hele mitt uleste liv."
"Jeg også," mumlet Perdu.

Det en en feilaktig påstand, tenkte Perdu [...] at bokhandlere er opptatt av bøker.
De er opptatt av mennesker.

"...å få et barn er som å legge vekk sin egen barndom, for alltid. Det er som om du først da forstår hva det virkelig vil si å være mann. Dessuten er du redd for at alle svakhetene dine skal komme frem i lyset, for det å være far krever mer av deg enn du kan..."

Den som tier om de døde, får aldri fred for dem.

En bok er både lege og medisin på en gang. Den stiller diagnosen samtidig som den utgjør behandlingen. Å kombinere den rette romanen med den passende lidelsen - det er den måten jeg selger bøker på.

Minner er som ulver. Du kan ikke sperre dem inne og håpe at de lar deg være i fred.