Bokelskere.no

Jeg tenker at jeg tror på sjelens frelse gjennom lek og moro.

Jeg legger meg på sofaen igjen. Noe må skje. Ikke nødvendigvis noe stort. Bare et eller annet. Jeg beslutter meg for å gå ut og kjøpe noe som kan få meg til å tenke noe fint, eller helst smile

De siste dagene har jeg knapt nok gjort annet enn å banke. Jeg har banket fra morgen til kveld. Det er en utsøkt monoton aktivitet som fyller meg med takknemmelighet overfor Brio.

En gang jeg har bedre tid vil jeg stikke innom administrasjonen og foreslå at alle som melder seg opp til forberedende skal få utlevert et bankebrett sammen med pensumlisten. En avtale mellom Brio og universitetet vil være fordelaktig for begge parter. Brio vil få verdifull publisitet, og universitetet vil få en generasjon av studenter med bakkekontakt og perspektiv. På lang sikt vil hele nasjonen dra nytte av det.

Jeg hadde gjort en virkelig handling.
Dette var ikke tull.
Det var ikke TV2.

Trær er noe av det fineste jeg vet. Vann og trær og jenter. Jeg pleide å klatre hele dagene. Og ofte satt jeg bare stille, øverst i et tre. I flere timer. Når løvverket var tett om sommeren, kunne ingen se meg. Jeg kunne se alle, men ingen kunne se meg. Jeg følte at jeg var langt borte. Og når jeg klatret ned, var det litt som å komme hjem etter en lang reise.

Gjennombruddet kommer foran Brio-hyllen. Der står en leke som jeg kjenner fra jeg var liten. Den har potensiale til å oppfylle alle punktene på listen. Det er et bankebrett.

I dag våkner jeg og har mange tanker. Helt sikkert mer enn fem. Det er et mas.

Det er noe som er veldig bra med å kaste. Jeg vet ikke helt hva det er. Flere burde kaste. Vi burde kaste alle sammen. Da ville ting sett annerledes ut. Vi ville vært gladere.

Vann er en god ting. Hvis jeg måtte velge mellom alle ting, ville jeg ganske sikkert ha valgt vann.