Bokelskere.no

Hva er det å svike seg selv, hvilke er de største svikene, den største forbrytelsen, så stor at kongen ikke kan benåde deg?
Å ikke våge å leve, hadde gutten svart.

[...] livet er enten seier eller nederlag, ikke lykke eller ulykke, og jeg har tenkt å seire på min egen måte.

Livet vårt, sa Helga, formes av det vi vil. Og hvis man vil, klarer man det.

[...] men det enkleste er å late som om man ikke skjønner noen verden ting, mens livet går i tusen knas rundt en.

Det er få ting som er så viktig for mennesket som å le, å gråte også, faktisk, mye viktigere enn det seksuelle, for ikke å snakke om makt, for ikke å snakke om penger [...]. Den som aldri ler, blir med tiden til en stein.

Noen hendelser fare gjennom oss og er borte igjen uten at de har etterlatt seg noen verdens ting, men så finnes det andre som vi gjenopplever om og om igjen, for det som har hendt, har tatt bolig i oss, det farger dagene, forandrer drømmene.

Det blir stille. Som om de må tenke over de siste ordene, og kanskje det som verre er, hva skjuler det seg i dem, hvor ille er det som verre er, hvor langt fra livet befinner døden seg?

Vi er aldri den samme, andres nærvær endrer oss, trekker fram ulike sider og ytterst sjelden alle på en gang, inne i ethvert menneske finnes det skjulte verdener, og noen av dem finner aldri veien opp til overflaten.

Gutten: Hvem er han som er dradd?
Gunnar: Ikke han, men hun, det er hun som er dradd, skjønner du ikke, hun, du vet hvilken, det finnes bare en hun, jeg tror jeg tar livet av meg.
Gisli: Hvordan da?
Gunnar: Med skipet, naturligvis.
Gisli: Går det an?!
Gunnar: Er du idiot? Naturligvis går det an. Skip seiler sin vei med mennesker.
Gisli: Jeg mener, hvordan har du tenkt å ta livet av deg?
Gunnar: Hvordan i helvete skal jeg vite det, jeg har aldri gjort noe sånt før.

Han våkner hver morgen litt før seks, strekker ut hånden og trekker til seg en bok, dikt som skal leses mens han leter seg ut av drømmen og inn i den skjøre morgenen, med dikt knyttes natt og dag sammen, drøm og våken tilstand, antagelig finnes det ingen bedre måte å våkne på for et menneske.