Bokelskere.no

Et barn trenger lek, trenger glede, trenger gode følelser. Om et barn ikke får oppleve noe godt - bare sorg, bare redsel, hvordan skulle det da oppleve gode voksenfølelser ?.

Små, små barneskritt og store mannsskritt beveget seg oppover trappen. Faren trodde at Hanne gikk der sammen med ham, men Hanne gikk ikke opp trappen. Hun gikk innover i seg selv, inn til Vismannen - det eneste stedet hun kunne legge fra seg tårene sine.

Snøen var en venn, det var så mange gjemmesteder der.

Hun hang i farens hender. Under henne var det bare gulvet med rottene langt, langt der nede. Hvorfor kom ikke mor ? Hvorfor passet ingen på henne ?

Hanne visste ikke om noen voksne som kunne passe på henne. Men alle barn trenger NOEN. Og når de ikke finnes, må de skapes.

Dypt i det svarte tjernet er en vannliljespire. Innestengt i det svarte rommet sitter en menneskespire. Begge lengter etter lys og varme.

Når redselen blir for stor,
må den drepes
eller deles.

Et lite barn
er for svakt
til å drepe.

Når en blir mange,
kan det ulevelige
leves.

Inni Hanne, i kriker og kroker, sitter små barn. Små barn som hjelper Hanne å fungere i den voksnes verden. Små barn som hver og en tar sin del av de grufulle opplevelsene. Små barn skapt av et forpint barnesinn i kampen for å overleve. Og aller innerst - langt der inne - finnes Hanne. Som toåring døde hun, men døde ikke likevel

Under en taus himmel skriker barnet om hjelp. Men himmelen har ingen ører.

Det finnes ingen skygger der alt er svart