Bokelskere.no

Hva kan et barn stille opp mot voksne menneskers farligste fantasier som er sluppet løs og blitt til grusomheter ? Barnet griper til sin egen fantasikraft og bruker den som overlevelsesinstrument.

Det hjelper ikke å spise når huden sulter.
Men vi prøver likevel.

Et lite ansikt som vrir seg i smerte.
Et skrik som gjemmer seg
lengst inne i lengselens svarte rom.
Blikk som vender innover.
Solgt.

Faren hadde firet flagget. Hanne lå i sengen med bandasje rundt brennemerkede hender. Det verket i halsen, og den hvite smaken var ikke iskrem. Utenfor hørtes russerop og latter. Hurra for 17.mai.

Hvorfor gikk det ikke an å stole på noen voksne ?. Hvorfor skulle hun bare fungere som en skraphaug ?. Hvorfor kunne ingen ta henne vekk ?.Hvor var Gud nå ?

I morgen var det en ny skoledag, og for første gang gledet hun seg ikke over det. Fristedet hennes hadde fått fengselsmurer.

Hun smilte, tenkte, opplevde møtet med Kjell leirsjef om igjen i tankene. Løftet sin egen hånd, strøk seg selv over håret slik han hadde gjort. Det virket ikke på samme måte, det ble ingen bobling inni henne, men det forsterket minnet. Og hun ville sldri glemme det. Aldri. Det var hennes aller første kjærtegn. Aller første gang hun opplevde en snill hånd. Det minnet skulle hun ta vare på.

Solen sto høyt da Hanne våknet. Den varmet rommet. Den varmet huden, men ikke sjelen. Sjelen kjentes kald og skjelvende. Hudløs. Helt uten forsvar. Hanne sto opp, så på kroppen sin. Huden var svett etter å ha ligget under dynen i solvarmen. Allikevel hadde hun gåsehud av frost.

I husene bortover var stuene fylt av glede, latter, varme og kjærlighet. Juletrelysene brant og lyste opp inne. Ute smalt nyttårsrakettene i været og lyste opp himmelen. Men inne i fjøset mellom sagflis og striesekker lå en liten, naken, kald og blodig bylt og hulket fram sitt inderligste nyttårsønske: en varm og trygg voksen favn.

Svart ondskap er som universet, helt uten grenser.