Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg lurte ofte på hvordan det var å tilbringe livet sovende, som mamma, og jeg kunne på mange måter skjønne at hun hadde valgt det. Det holdt henne tynn, sa hun. Hun sov gjennom måltidene. Og menn ville ha små kvinner, tynne som papirdukker, som de kunne plukke opp og kaste fra seg med samme letthet.
Jeg la hånda over hjertet hennes og kjente at det slo, jeg lurte på om det banket for meg også, i alle fall litt. Når den du elsker sover, har du en sjanse.
Jeg husker det som det var i går, sier folk om minner de har. Med traumer er det annerledes. Det er ikke mulig å huske det, fordi det alltid føles som det skjer akkurat nå. Man kan bare ikke ta det inn over seg, sortere, differensiere. Inntrykkene er for rå, for ekstreme, for umiddelbare. Fragmenterte. Kaotiske.
De sa man ikke kunne vite hva lykke var om man aldri hadde kjent på smerten. Men kunne man vite hva smerte var, om man aldri hadde vært lykkelig?
Jeg har ikke mer erfaring enn en hvilken som helst person med en lykkelig barndom. Jeg har bare andre erfaringer. De har erfaring med det fine, jeg med det stygge. Tenk gjennom det, og regn ut hvem som vinner.
Jeg er ikke den jeg var. Jeg ble ommøblert.
Jeg trodde jeg skulle bli overfalt, sa jeg, og så la jeg meg ned. Og nå er kåpa møkkete.
Hvorfor la du deg ned?
Jeg tenkte at det ikke er en voldtekt hvis jeg tar den på forskudd.
Jeg følte ingen smerte når det skjedde. Jeg lurte smerten og bedøvet meg selv. Og nå fulgte smerten etter meg og tok igjen.
Jeg prøvde å samle sammen bitene av meg selv, men jeg visste ikke hvor jeg skulle begynne å lete.
Jeg tenker aldri på det som skjedde, men det hender det tenker på meg.