Bokelskere.no

Begjær etter luksus dreper sjelens lidenskap og går siden flirende i dens begravelse.

Og alltid har det vært slik at kjærligheten ikke kjenner sitt eget dyp før ved adskillelsens time.

For det er i sannhet livet selv som gir til livet - mens du, som betrakter deg som giver, ikke er annet enn et vitne til det.

Den som bærer sin moral som finstas, burde heller gå naken.

Dere skal i sannhet bli fri når deres dager ikke er uten bekymringer og deres netter ikke uten sorg og savn, men når disse tingene omgir deres liv og dere likevel hever dere over dem, nakne og ubundet.

Og slik et enkelt blad ikke blir gult uten hele treets tause viten, slik kan gjerningsmannen ikke begå en urett uten alle dere andres skjulte vilje.

Du sier ofte, "Jeg vil gi, men bare til dem som fortjener det." Trærne i din frukthage sier ikke slikt, heller ikke hjorden på din beitemark.

Men hvis du i din frykt kun søker kjærlighetens fred og kjærlighetens velbehag, da er det bedre at du dekker til din nakenhet og forlater kjærlighetens dørstokker og går inn i den årstidsløse verdenen der du skal le, men ikke all din latter, og felle tårer, men ikke alle dine tårer.

For slik kjærligheten kroner deg, skal han også korsfeste deg.

Dere er blitt fortalt at i likhet med en lenke er dere like svake som det svakeste leddet. Dette er bare halve sannheten. Dere er også like sterke som det sterkeste leddet.