Bokelskere.no

-Det meste i livet er kjedelig, sier Enzo Zanetti.
-Hvorfor gjør vi det da?
-Fordi det kjedelige skal lede oss frem til lykken, Jesper.

Inspektøren er fremdeles mager. Han blir ikke kvitt det han mistet.

-I dag ser vi stort på det, ikke sant, og glemmer alt som har hendt.
-Kan vi det?
-Å ja. Det er det som er så fint med oss mennesker. Vi kan legge ting bak oss.

Jesper bestemmer seg for aldri å bli tjukk. Det gjør han etter å ha sett faren naken på badet. Det skjer ved et uhell. Jesper ville aldri funnet på å se ham naken frivillig (...)

Har man virkelig bruk for alt dette man strengt tatt ikke har bruk for?

Vannet møter en hindring og renner rundt eller over.

Så er korridoren tom. Men gjenlyden av skrittene er der fremdeles. Det er avtrykkene fra elevene fra årenes løp som bare en gammel lærer kan høre

Er det slik han skal huskes? Som han som alltid var der og likevel ble glemt?

Når de kommer ut i skolegården igjen, skjer det som er uungåelig, som skjer i alle skolegårder når første skoledag er slutt: Med magnetisk kraft trekkes noen til hverandre, og vennskap innledes som også skal vare livet ut, mens andre støtes fra, støtes ut, til en like stor ensomhet

Maj Kristoffersen kan ikke dy seg. Hun går bort til stativet og blar forsiktig gjennom kjolene. Hun bretter motenes grener til side og kommer dypere og dypere inn i skjønnhetens skog.