Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Hun gikk på julefester og annendagsmiddager, lekte selskapsleker og pratet, men bare i dagdrømmene sine var hun helt og fullt til stede. Om morgenen favnet hun Olofs kropp i sengen og strøk over hans luftkontur. Snart ville han være der hos henne, ganske snart, og livet kunne begynne. Bare i ventingen var hun levende, ikke i sin egentlige tilværelse med dens ubetydelige små gjøremål.
Hun elsket ikke Olof fordi han behandlet henne som søppel, men for hvor vidunderlig det var når han ikke gjorde det.
"Mens hun lå der i lyset fra sin omhyggelig utvalgte punktbelysning som Olof ennå ikke hadde sett, fikk hun en tekstmelding.
Olof skrev: "Vi kan vel ligge lavt med meldingene i julen?"
(...)
Ester svarte og skrev at hun i denne juletiden hadde til hensikt å være selve innbegrepet av å ligge lavt, bli ett med stillheten, være dens første synonym."