Bokelskere.no

«Det beste med å bruke beskrivende språk er at det fjerner pekefingeren og beskyldningene, og setter fokus på hva som må gjøres».

«Glasset med melt veltet. Vi trenger en svamp.»
«Blomsterpotta knuste. Vi trenger en kost.»
«Det er hull i denne pysjamasen. Vi trenger nål og tråd.»

(...) «Du veltet glasset med melk ...
Du knuste blomsterpotta ...
Du lagde hull i pysjamasen ...

Når vi bruker «du», føler mange seg anklaget, og så går de i forsvarsposisjon. Når vi beskriver hendelsen (i stedet for å fordele skyld), gjør vi det lettere for barnet å høre hva problemet er og takle det.

Hvordan vekke samarbeidsviljen

1. Beskriv. Beksriv det du ser eller beskriv problemet.
2. Gi informasjon.
3. Si det med ett ord.
4. Fortell det du føler.
5. Skriv en beskjed på en lapp.

«Jo mer du prøver å skyve bort et barns ulykkelige følelser, desto mer blir det fanget i dem. Jo lettere du klarer å godta de vonde følelsene, desto enklere er det for barnet å slippe taket i dem. Hvis du vil ha en lykkelig familie, bør du være forberedt på å la mye frustrasjon komme til utrykk.»

«... foreldre kan mestre kunsten å tankle følelser etter litt prøving og feiling. Etter en stund vil du merke hva som hjelper og ikke hjelper akkurat ditt barn. Med øvelse vil du snart oppdage hva som irriterer og hva som sårer og hva som leger. Dine viktigste redskap er din egen observasjonsevne og intuisjon.»

«Noen barn foretrekker å være stille når de er lei seg. For dem er det trøst nok at mamma eller pappa er til stede»

Barn liker vanligvis ikke at man gjentar den nøyaktige ordlyden deres.

«Når en foreldre sier til seg selv:
«Jeg skulle ønske jeg ikke hadde sagt det. Hvorfor sa jeg ikke ...?», får vedkommende snart en ny sjanse til å gjøre det bedre. (...) alltid en ny mulighet. (...)

Da kan man si: «Jeg har tenkt litt på det du sa tidligere, om de barna som ertet deg på lekeplassen. Nå skjønner jeg hvor vondt det må ha vært for deg.»

Det er alltid rom for forståelser, enten den kommer før eller senere.»

«Når vi gir barna våre råd eller umiddelbare løsninger, fratar vi dem opplevelsen av å grunne over egne problemer.»

«Når vi aksepterer barnas følelser, blir de mer i stand til å godta grensene vi setter»

«Viktigste er at jeg er der når han slår eller hamrer eller tenger - at jeg ser på ham og viser at jeg forstår og aksepterer selv de sinteste følelsene hans»