Bokelskere.no

Mellom 8000 og 16000 norske kvinner blir voldtatt eller forsøkt voldtatt hvert år, ifølge Voldtektsutvalget. Men hva med alle mammaene og pappaene? Brødrene og søstrene, besteforeldrene, kjærestene? Dem hører vi sjelden om. De blir mørketallene bak mørketallene.

Mørketall er det vanskelig å si noe sikkert om, men den største undersøkelsen som er gjennomført i Norge, antyder at 90 prosent av dem som blir voldtatt, aldri anmelder. Av de sakene som anmeldes, blir 80 prosent henlagt. Det betyr at de aller fleste voldtektsmenn aldri får sin straff.

Èn av fire kvinner opplever vold fra en av sine nærmeste ifølge Barne-, likestillings- og integreringsdepartementet. Mange blir i det voldelige forholdet i årevis, uten å fortelle noen om det. Ofte starter det ikke med den fysiske volden, men med kontroll og trusler. Han isolerer henne, gjør henne svak, og så kommer det første slaget. «I begynnelsen kan oppførselen minne om sjalusi, men når sjalusien går over i kontroll, da er det farlig», mener Tove Smaadal, leder av Krisesentersekretariatet.

Ofte lar vi mennesker oss styre av følelsene, til tross for at fornuften sier noe annet. Vi gjør ikke alltid det vi vet er det beste eller sunneste for oss. Voldtektsstatistikken er også full av irrasjonelle valg - kvinner som aldri anmelder, enda de vet at de ble voldtatt. Eller kvinner som oppsøker voldtektsmottak og sikrer avgjørende biologiske bevis, men som senere trekker anmeldelsen. Følelsene våre, og hvordan vi har det, styrer handlingene våre i større grad enn vi kanskje er klar over. Vi er ikke maskiner.

Now, should we treat women as independent agents, responsible for themselves? Of course. But being responsible has nothing to do with being raped. Women don't get raped because they were drinking or took drugs. Women do not get raped because they weren't careful enough. Women get raped because someone raped them.

Jessica Valenti, The Purity Myth