Bokelskere.no

De siste årene har menn med utenlandsk opprinnelse stått bak nesten samtlige overfallsvoldtekter i hovedstaden. TV2 kartla bakgrunnen og opprinnelsen til alle som ble dømt for voldtekt i norske tingretter i 2015, og avdekket at hver fjerde dømte seksualforbryter hadde innvandrerbakgrunn. Det er et høyt tall med tanke på at innvandrermenn utgjør 16 prosent av den mannlige befolkningen over 16 år i Norge.

Paradoksalt nok kan voldtektsofre oppsøke eller prøve å gjenskape sitt eget traume. De kan ta med seg fremmede hjem fra byen, gå på nachspiel eller drikke seg fulle på fest. Noen sier de føler en dragning mot det de er redd for. Sigmund Freud kalte dette repetisjonstvang og mente det var et ubevisst forsøk på å gjenvinne kontroll over det traumatiske.

Når vi mennesker blir redde, tar en liten del av hjernen over. Den heter amygdala og er ikke større enn en peanøtt. Amygdala har ett formål: å redde livet ditt. Når du utsettes for fare, tar amygdala kontroll og dytter fornuften og bevisstheten bort. Det er instinkt. Dyr kan også reagere på stor fare ved å legge seg ned og spille døde.
Tenk deg at du går en tur i skogen, plutselig hører du en høy lyd. Du skvetter til og fryser. Sanseapparatet kommer med ett i alarmmodus. Hva var det? Et menneske som blir voldtatt, kan reagere på samme måte. Hun fryses fast, til det er over. Først da kobler amygdala ut. Hun har overlevd.

Det synes ikke på utsiden om en mann er en potensiell voldtektsforbryter. Derfor mener jeg det er samfunnsmoralen - og ikke kvinnene - som med sine ugjennomtenkte bebreidelser sier: Alle menn er voldtektsmenn.
Det mennesket som påstår at en kvinne må skylde seg selv fordi hun satte seg i en fremmeds bil, det mennesket påstår at alle menn er potensielle voldtektsmenn.

Kvinner blir ikke voldtatt fordi de ikke er ansvarlige mennesker. Kvinner blir voldtatt fordi noen voldtar dem.

«Nei er nei»-kampanjen handler om å endre holdninger, men har ingen betydning i møte med politi og rettsvesen. Manglende samtykke er ikke inkludert i voldtektsdefinisjonen, noe FN har kritisert Norge for.

Den svenske forfatteren Kathrine Kielos gjorde et eksperiment. Hun hadde lest at to tredjedeler av svenske kvinner var redde for å bli voldtatt og var nysgjerrig på hvordan frykten styrte dem. Kielos reiste rundt på ungdomsskoler og holdt foredrag. Hun tegnet en hvit krittstrek midt på tavlen. På den ene siden skulle jentene skrive hva de gjorde for å unngå å bli voldtatt. På den andre siden skulle guttene gjøre det samme.
Jentenes side ble fylt opp av tanker som «aldri gå alene hjem i mørket», «ikke gå gjennom parken om kvelden», «ikke drikke for mye», «late som jeg snakker i telefonen på vei hjem», «ikke snakke med fremmede menn». Guttenes side forble tom. Frykten er skjevt fordelt i samfunnet vårt, skriver Kielos i boken Voldtekt & Romantikk.

Åpenhet er dessuten en måte å slå tilbake mot overgriperen på. Voldtektsmannen er avhengig av ofrenes skam og taushet for å slippe unna med forbrytelsen. Ved å fortelle, og ved å anmelde, blir det vanskeligere å slippe unna med en så alvorlig forbrytelse.
Vi må snakke om voldtekt.

Hva med guttene? Voldtekt er en spesiell forbrytelse - nesten all forebygging er rettet mot offeret. Det er både urettferdig og feil. Ikke å lære gutter om så alvorlig forbrytelse som voldtekt, er å svikte både dem og jentene de omgås.

Flere av de store filosofene fremhever frihet som en grunnleggende verdi i menneskets eksistens. Den er nært forbundet med vår følelse av verdighet. Vi vil klare oss selv, være selvstendige og frigjøre oss for å ha et godt liv. Prisen vi mennesker betaler for friheten vår, er ansvaret for våre egne handlinger.