Bokelskere.no

Selv med de mest optimale frihetsforhold som de jeg hadde vokst opp og arbeidet under hadde jeg ikke brukt dem til stort annet enn å velge nytt kjøkken, forøvrig et Savannah fra Biga.

Men forsøket på ærlighet bringer en i det minste til steder man ikke har vært før og ikke kan forlate uten å ha fått merker av dem og jeg er kommet dit hvor jeg heller vil være merket enn umerket.

Kofi Annan er gift med en svensk kvinne, men omgås antagelig ikke han som skriver på absolut.cuba at «så gifter dem seg med en cubaner og tar den med til Norge, men man skal ikke ta alle over samme kam selv om du trenger behov for det»...jeg pløyet meg gjennom hårreisende bekjennelser som til tross for all ubehjelpelighet inneholdt erfaringer jeg kjente igjen eller var nysgjerrig på…Gjennom alt med stigende angst for å bli smittet, smelte computeren igjen, lovet aldri å gjøre det mer.

Noen savner vi fordi de blir borte i sykdom, ulykker, men de som velger oss bort, hvordan savner vi dem? Som må oppleve at samværet, kontakten medfører mer smerte og frustrasjon enn glede, det må jo være derfor, fordi det går i minus at de velger det vekk.

...det var sammen med meg du ikke kunne være glad, jeg var en sky for sola.

Cubanerne deler, sa han, hadde jeg fått med meg det? Fikk han tak i en kalkun, lurte han seg ikke bort for å spise den alene, jeg så ham for meg med kalkunen. Da bød han kameratene over, og hadde kameratene noe å spise, spiste de det òg, og om en kamerat likte søstera hans og tok seg en vals på rommet med henne, var det greit, de var ikke gjerrige på Cuba. Visste han til hvem han snakket, skulle jeg ta det som en kompliment?...Cubanerne var ikke kommunister, hvis det var det jeg trodde. Fidel var ikke kommunist, hvis jeg trodde det. Fidel var et mannfolk! Visste jeg hva et mannfolk var, jeg var usikker. Cubanerne hadde gitt amerikanerne et ballespark, og nå sparka cowboyene tilbake, det var naturlig, det var regelen. Kjente jeg til noen president som lignet på Fidel? Jeg kom ikke på noen i farten. Se på Clinton! Blunker og blånekter når han var vært frampå og tafsa på ei snelle, kan noen respektere det?...han repliserte med et sjarmerende smil at på Cuba er det mannfolka som bestemmer. Men, la han til etter en pause, - om det ikke er sånn, må det se sånn ut.

…han hadde hentydet hva som var kjærkomment, som ikke var å oppdrive, det meste, som han åpenbart så for seg var en smal sak for meg å skaffe, som om alt var gratis hos meg, som om alle hadde råd til alt i Noruega, som om økonomi var irrelevant, …

Bussene gikk ikke, men strømmen gikk!

Hvor lite mitt liv kan synes,hvor smått mitt virke har vært,hvor lite jeg selv har verdsatt det,så er det mitt,har vært min vei og jeg står inne for det og vil ikke at det skal måles med andres mål,heller ikke med dine. Hvis det vi har hatt sammen har vært form,plikt,sedvane,så er det ikke bare du som ikke har vært glad i meg,men jeg er ikke glad i deg heller,så vi har vært fattige sammen.

Vi behøver ikke gjøre oss mindre enn vi er. Jeg behøver ikke tenke på mitt som lite. Man kan juble over små ting. Nå når jeg er blitt klokere tenker jege at det ikke var begivenheter det skortet på i vår tilværelse, men jubel. Vi bestemmer selv hva som er grenseoverskridelse, hva vi skal regne for seier.