Bokelskere.no

Han spaserte gjennom julegatene og så hvordan de allerede, såpass tidlig på formiddagen, ble fylt opp av kjøpeglade rogalendinger. Stavangerfruene, med lommene fulle av penger og hodet fullt av glaserte gleder, gled liksom inn og ut av de pyntede butikkdørene som om de hadde hjul til bein, alle sammen armert med bugnende handleposer.

Cecilie snufset og dro en hånd under den våte nesen, og satte seg ved siden av broren.
"Du er blitt så tynn," sa hun.
"Det er jeg jo ikke," sa han, "men kanskje litt slankere."

Og Cecilie tenker at enkelte mennesker, de har dette ved seg, de styrer stemningen der hvor de er. Så fantastisk det er når de er oppe, når de skinner, og så tungt det er når de er nede

Det er dager for alt. Dager for å elske, dager for å dyrke mark, dager for å utforske liv på andre planeter, og det er dager for å partere lik

Verden er ikke noe sted for skada gods som oss

Utenfor sesongen hadde han vært siden han var liten kid. På fotballen var han for lang. Fikk aldri de jævla beina med seg. På skolen var han for dum. Fikk aldri den teite skolten med seg. I bursdager var han for bråkete. Endte alltid med at en eller annen forelder klikla og sa «eg vett altså ikkje ka eg ska jørr med deg, eg tror nesten du må gå jem». I komfundervisningen sovna han bare. Endte alltid med at presten trampet i gulvet og sa «altså, hvis du ska vær her Rune, så må du vær greie å følga med, sant?»

Etter all skigåingen på Haua, gikk jeg lei det det der å aldri ha fri og sånn, jeg drømte bare om skismøring og skispor, så torsdag i februar brant gården på Dravlemyr ned og far gikk i hundene og blei regelrett steingalen. Ja, en kveld begynte han å tygge på spisebordet, på kanten av spisebordet, som om han hadde rabies, og mor, ja, hun gikk i skogene og ropte og skreik på en hun kalte gokkejokjosen. Ja, Beelzebub sjøl vet hvem det var. Gokkejokjosen. Nei, du, til dags dato er hele den gokkejokjosen en stor hemmelighet i familien på på Haua. Men uansett, etter hvert ble farmor óg steingalen, hun tok med seg godstolen og satte den i fjæra og nekta og å flytte seg, og søstera mi ble kokkelærling på Nordmøre og gift med en kar fra Lofoten som er kjempestor på det med skrei, og jeg selv, ja, du, jeg begynte å kjøre taxi i Farsunds-området for å komme meg litt vekk. Men en dag kjørte jeg ned en unge utenfor en barnehage, og da svartna det for meg og jeg stakk til skogs og hamra pannen i et tre til treet falt og etter det har jeg stort sett gjort forskjellige ting

Hun behøvde selvsagt ikke fordype seg i tysk filosofi eller Hamsun, men dette synet, at hun bare lå der og så ut som en sel, det irriterte ham.

Jeg har elsket deg skikkelig supermye i alle år, egentlig, selv om du ikke alltid har fatta det, siden jeg kan være ganske sur og sikkert har vært nokså deprimert kanskje.

Ikke uventet er det Ben som bryter tausheten. "Dette er en god plan," sier han, "jeg ser ingen grunn til å vente. Vi drar til Expert, vi kjøper tre frysebokser. Vi drar til Søyland, Rudi viser oss lageret, vi henter ut dopet, vi fjerner sporene etter oss. Vi drar hjem, vi fyller fryseboksene med lik og dop, og vi kan feire jul." "Så enkelt du får det til å høres ut," sier Jan Inge. "Det er ikke min stil å lage problemer. Jeg er et positivt menneske."