Bokelskere.no

Det spiller ingen rolle, tenkte han, jeg blir i Leningrad, og hvis de vil ha meg til Moskva, blir de nødt til å binde meg og slepe meg dit. La verden få se hvordan de rekrutterer Partimedlemmer, ved å bakbinde dem og frakte dem som løksekker.

Kunsten eksisterer ikke for kunstens skyld, den eksisterer for menneskenes skyld.

Han ville være i fred med musikken og familien og vennene sine: det enkleste av ønsker, men fullstendig uoppnåelig.

Aldri en massearrest, bare et offer, og så et nytt neste natt - et system som pisket opp frykten hos dem som var igjen, de midlertidig overlevende.

Og dermed begynte hans nattevåk ved heisen. Han var ikke alene om dette. Overalt i hele byen gjorde andre det samme, i håp om å spare sine nærmeste for en opprivende arrestasjon. Han fulgte samme rutine hver kveld: Han gikk på toalettet, kysset sin sovende datter, kysset sin søvnløse kone, overtok den lille kofferten og lukket ytterdøren.

Det siste hylet i hodet hans handlet om både livet og kunsten. Det var dette : Når går pessimisme over til å bli fortvilelse? Hans siste kammerverk tok opp dette spørsmålet. Han sa til Fjodor Druzhinin, fiolinisten, at første sats av hans Femtende kvartett skulle spilles "så fluene dør midt i flukten og publikum forlater salen av ren kjedsomhet".

De forlangte "en optimistisk Sjostakovitsj". Om så verden sto med blod og slam til halsen, var det forventet at du hadde et smil om munnen. Men det lå i kunstnerens natur å være pessimistisk og nevrotisk.Så de ønsket at du ikke var kunstner. Men de hadde allerede så mange kunstnere som ikke var kunstnere! Som Tsjekov sa det: "Ikke let etter øl i kaffen du serverer"

Hva kunne settes opp mot tidens larm? Bare musikken som er inne i oss selv - musikken i vårt innerste - som enkelte kan forvandle til virkelig musikk. Som med tiden, dersom den er sterk og sann og ren nok til å overdøve tidens larm, forvandles til historiens hvisken. det var dette han holdt fast ved

The natural progression of human life is from optimism to pessimism; and a sense of irony helps temper pessimism, helps produce balance, harmony.

Had he really, truly, been at the Finland Station? [For å se Lenin ankomme Petrograd 1917] Well, he lies like an eyewitness, as the saying goes.