Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Språket er og blir menneskets mest verdifulle ressurs. Det er språket som gjør det mulig å samtale. Språk og samtaler gjør mennesket til menneske. Og likevel forekommer samtaler forbausende sjelden.
hvorfor er det mer akseptert å ha vondt i ryggen enn i sjelen?
Flinke bøker om hvordan man skal slappe av, legger stein til byrden. De ligger på nattbordet som irriterende påminnelser om hvor mislykket man er; man har jo kun seg selv å skylde på. Bestselgere av typen «Hvordan bli lykkelig» skaper skyldfølelse. Det blir jo vår egen feil at vi føler oss stresset.
I stedet for å flykte fra seg selv gjelder det å holde ut med seg selv. Selv om det kan være vanskelig, er det da modningen kan begynne.
Problemet er at mange ikke lenger opplever at de har noe indre sentrum. De sklir hele tiden omkring på andre areaner enn sin egen.
Alt snakk om at man ikke har tid, ville de åndelige mødre og fedre ha stilt krasse spørsmål ved. De ville ha hevdet at tidsmangelen det snakkes om, er en myte, en forestilling mennesker bruker for å beskytte seg mot seg selv.
Utmattede mennesker lengter til slutt etter en diagnose, slik at de kan lene seg mot noe «objektivt», få rett til å slappe av.
Er livet virkelig verdt å bli tatt på så blodig alvor? undres Yutang.
Lin Yutang prøver å lære folk å gjøre en ting om gangen og å gjøre det med tilfredshet og innlevelse. Å gripe muligheten - enten det nå gjelder å spise, samtale, rusle omkring, arbeide, se på kunst, fiske, gå i skogen, lese dikt eller klemme ungene.
Men det kreves en viljeakt for å holde unødvendig informasjon unna. For å skrive i Yutangs ånd: Hopp over de avsnittene du tror du er nødt til å lese - også i denne boken. Gi opp fullstendighetsiveren. Gjør i stedet noen få ting, og det med full oppmerksomhet. Gi opp jaget etter unyttig kunnskap! Hvorfor må man lese en bok fra begynnelse til slutt? Er den dårlig, så kast den!
Men hva skjer med et menneske som alltid må være koplet inn? Finnes det en tilgjengelighetsfelle? Hvor ble det av evnen til å vente? Og hvem reiser seg og kjemper for retten til noen ganger å ikke ville treffe andre, ikke åpne e-post eller ikke ha telefonsvarer? Blir beskyttelser mot tilgjengelighet fremtidens luksus?