Bokelskere.no

Det første året hun var gift, hadde moren min jobbet på det lokale biblioteket, og visstnok -fortalte broren min meg senere- elsket hun bøker. Men så sa biblioteket til moren min at det var kommet nye regler, og at de bare kunne ansette folk med riktig utdanning. Moren min trodde aldri på dem. Hun sluttet å lese, og det gikk mange år før hun gikk på et bibliotek i en annen by og tok med seg bøker hjem igjen.

Jeg har sagt det før: Det interesserer meg hvordan vi finner måter å føle oss overlegne andre på, andre grupper med mennesker. Det skjer overalt, og hele tiden. Hva vi enn kaller det, mener jeg det er den nedrigste delen av det vi er, dette behovet for å finne andre måter å se ned på.

Men jeg var så sliten, så moren min begynte å fortelle meg historier om folk hun hadde kjent for mange år siden. Hun snakket på en måte jeg ikke husket, som om et vell av følelser og ord og observasjoner var blitt presset ned i henne i årevis, og stemmen hennes var luftig og utvungen. Noen ganger døste jeg av, og når jeg våknet, tigget jeg henne om å snakke mer.

It interests me how we find ways to feel superior to another person, another group of people. It happens everywhere, and all the time. Whatever we call it, I think it’s the lowest part of who we are, this need to find someone else to put down.