Bokelskere.no

Iblant trekkes vi mot smerten. Iblant mot savnet. Og går inn i såret. Vi har det ikke særlig bra, og det kan virke som det blir stadig vanskeligere for mennesket å leve, som om det takler det stadig dårligere. Vi tar beroligende, stimulerende, sløvende piller for å kunne tåle hverdagen. Årene går, livets mening er uklar, forståelsen er uklar, bi blir tykkere, nervene brytes ned og går i stykker, vi er hele tiden plaget av en eller annen manglende tilfredshet , utilfredsstilte lengsler. Vil lengter etter en løsning, lengter etter klarhet, men har ikke tid, har ikke ro i sjelen, ikke utholdenhet til å lete etter den, og takknemlig sluker vi hurtigløsningene, hurtigmat, hurtigsex, alt som lover oss en rask løsning, vi lever i hurtighetens tid. Selvhjelpsbøker lover oss et bedre liv, en dypere tilværelse; ti råd for å slutte å drikke, gå opp i vekt, savne, bli redd, ti råd for å leve , sjelden flere enn ti, vi makter knapt å ta innover oss flere, ti, akkurat som fingrene, akkurat som budene. Ti råd for å leve.

Hvor kommer rettferdigheten fra, og hvorfor finnes det ikke mer av den?

Livet er ubegripelig, det er urettferdig, men vi lever det likevel, kommer ikke utenom, kan ikke annet, livet er det eneste vi helt sikkert har

Vi har så mye; Gud, bønner, musikk, teknologi, vitenskap, hver dag nye oppfinnelser, mer fullkomne mobiler kraftigere stjernekikkerter, men så dør noen og du har ingenting lenger

For det er klart at det er mye lettere å fordømme andre enn å prøve å forstå dem

Vinen: Ja, der kan du se; jeg svikter deg nemlig aldri. Jeg venter alltid tålmodig på deg, blir ikke sint selv om du i lange tider avviser meg og rakker ned på jeg. Jeg venter tålmodig og tar alltid glad imot deg når du kommer. Når alt og alle sviktet, er det jeg som trøster deg, jeg som hjelper deg til å glemme, det er jeg som får verden i balanse for deg og lar deg ser alt i riktig lys. Hva skal du med verden, dersom du har meg?

Vi setter pris på livet, som kanskje hverken er særlig stort eller interessant, men likevel det eneste vi har

Døden som forvandler mening til meningsløshet

Da Herren mislyktes i å redde mennesket fra endeliktets natt og isteden fortærte det dette spesielle lyset, denne flammen som siden har varmet menneskenes hender, og brent dem ned til grunnen, endret rønner til himmelstiger, slott til elendige ruiner, fest og glede til ensomhet. Dette kaller vi kjærlighet, det var det eneste ordet som falt oss inn

Mangelen på luft i små samfunn truer mennesket, og den som ikke får nok oksygen, tenker mindre eller smalere, verdensbildet blir mer selvsentrert og dermed også mer smålig