Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Han følte for å drukne sine sorger, men visste at de var altfor gode svømmere.
Klokken var kvart på sju.Strengt tatt var det tidlig,men Singsaker var ikke lenger morgentrett.Han følte seg merkelig klar i hodet,selv om han ikke hadde fått sin daglige akevitt ennå,eller kanskje nettopp derfor.
Singsaker hadde aldri forstått hvordan et så rasjonelt menneske som Brattberg, kunne ha et så dårlig kosthold.
Hundeglam kunne han bare ikke utstå.
Satan var en høflig mann med svart frakk og hult blikk.
"Drapsmenn som ham, dreper først og fremst fordi de får noe ut av selve volden og for den følelse av makt det gir dem. Mannen var en ondskapsfull jævel. Vi kommer aldri til å finne noen vitenskapelig forklaring på ondskap."
"Et monster?" sa Singsaker.
Nordraak tenkte seg om.
"Nei, et menneske. Desverre, et menneske."
Vel over på den andre siden red han innom Bakke gård og fikk seg et glass øl mens han småkranglet litt med vertsskapet som mente at en politimester hadde bedre ting å ta seg til enn å lete etter en drapsmann. Ta for eksempel alt søppelet som fløt rundt i byens gater. Når var det sist politimesteren slo opp en plakat om slike forhold?
Nå er det et døgn siden Julie forsvant, tenkte hun.
Men den tiden kunne ikke måles. Før hun våknet i morges fantes det minutter, timer, dager. Nå var alt det der borte og erstattet med åndedrag, fottrinn, knirk, blikk mot døren, en uendelighet av stive bevegelser og venting.
"Det blir en skittjobb å overføre hele greia til åpen kildekode, men det er verdt det."
Hun så på det gravalvorlige uttrykket hans og visste hvor mye han gledet seg til både å utføre selve jobben og til å klage over den.
Det var juni, og solen var våken før hanen. I gatene lå morgendisen tykk til langt oppover husveggene og fikk tukthuset på Kalvskinnet til å ligne et uklart minne.