Bokelskere.no

Det finnes, udiskutabelt, mange tolerante muslimer, men islam er i sin grunnholdning ikke tolerant.

Islams kjernepunkt er Muhammed. Han ses som den perfekte profeten og mennesket, og hele Koranen - ord for ord - ble formidlet til han av Allah og gjennom engelen Gabriel, heter det. Muhammeds livserfaringer, både knyttet til ekteskap og eksempelvis regler for krigføring og behandling av opposisjonelle, utformet fortløpende Koranvers, inkludert lovverk, som ses som hellig og uforanderlig til evig tid. Bildet av islams perfekte Muhammed prentes således inn i muslimer flest fødselen av.
Hva om han ikke var perfekt? Vel, da raser hele grunnmuren til islam. Det islamske reisverket krakelerer og renner ut i sanden. Islam som maktfaktor er ferdig. Dersom Muhammed var et feilbarlig menneske, kan nemlig ideen om at Koranen ble formidlet ord for ord til Muhammed, og at hans liv var forbilledlig på alle måter, vanskelig opprettholdes. Nettopp derfor skaper en eneste kritisk bemerkning om han, det minste forsøket på å så tvil om hans ufeilbarlighet og status som en profet, negative reaksjoner blant de lærde og deres bokstavtro tilhengere. Disse insisterer på fullt eierskap til Muhammeds ettermæle, og derav hva som er det rette islam.

Norges og Europas jøder er kanarifuglene i gruvene våre. Hvis de en dag slutter å synge, da er alt tapt.

Islams mytologi må ses som et resultat av Arabias kultur på Muhammeds tid, som i islam omtales som jahiliyya, "hedenskapens tid". Muhammed var altså et produkt av sin tid. Derfor skal han ha hatt følgende forklaring på hvorfor man må pusse nesen: "Når dere våkner, skal dere pusse nesen tre ganger. For djevelen overnatter i menneskenes nesebor."

Det var også i Pakistan jeg lærte hvordan man skal nøytralisere eventuelle smittsomme sykdommer og bakterier dersom en flue lander i suppen eller teen din. Da dypper du den helt under, plukker den opp og fjerner den. Dette fordi en av vingene bærer sykdommen, den andre vingen er bærer av kuren. En lærdom direkte fra Muhammed.
Denne "vitenskapen" fra Arabia for 1400 år siden kan man således lese om på norske nettsider nå i vår tid, som hos Islamsk Kultursenter Nordland, under temaet "Islam og vitenskap":
"Hvis noen av dere erfarer å få en flue i drikken deres, dypp den før dere fjerner den. Fordi en av vingene bærer sykdommen og den andre motgiften."

Men Medina-islam er enda farligere enn nazismen, som eksiliraneren og den danske professoren i islam, Mehdi Mozaffari, sier det. Fellestrekk mellom Medina-islam, nazismen, fascismen og kommunismen er troen på overmennesker, den totalitære ideologien og jødehatet. Medina-islam har en dimensjon de tre andre ikke hadde: den religiøse. "Det gjør den enda farligere. Stalin, Hitler og Mussolini skulle motivere sine beslutninger ut fra alminnelige menneskelige resonnementer: Folk skulle mobiliseres til krig for jordiske ting. Men islamismen (Medina-islam) behøver ikke å resonnere, den bygger på en religiøs plikt. Lojaliteten gjelder ikke en stat eller en fører, men Allah."

"Mange politikere forstår tematikken, men de er altfor redde for å ta i den fordi de frykter å bli stemplet som islamofobe eller anti-muslim". Ahmed mener løsningen må være denne: "Jo mer politikere står opp mot islamistisk politikk, jo mer vil islamister forstå at de ikke er velkomne. Av politikere og av muslimske samfunn."

Denne tilstanden som er skapt, denne virkelige islamofobien - angsten for å ta et ærlig blikk på islam - minner meg om en privat samtale med en dansk statsråd i København i 2003. Vedkommende formulerte seg slik: "Når tror du at vi kan si det som det er, at det er islam som skaper integreringsproblem?"

Hva blir konsekvensene hvis Norge og Europa velger bort den kritiske fornuften overfor Europas nye religion; at vi i redsel for trusler og vold velger en åndelig kapitulasjon overfor ureformert islam?

Å påstå at de som kritiserer islam kritiserer muslimer som sådan, anser jeg for å være et knep for å stilne rasjonell og legitim islamkritikk, noe som må sies å være helt i strid med opplysningsånden vår.