Bokelskere.no

Takket være Guds folk ødela tre religiøse kulturer alle forsøk på å oppnå enhet. Sunnier, shiitter og kurdere. Muslimer som drepte muslimer i tusentall, hadde forpestet det en gang så storslagne babylonske folk. Og for å bevise hva da? Hvem av dem som fulgte Koranen mest til punkt og prikke? Eller hvem som elsket profeten Muhammed mest?

Hvis det var mulig å finne et lysglimt i all galskapen, måtte det være at de sunnimuslimske opprørerne på ingen måte hadde en samlet front. Når gjengene av terrorister ikke spredte om seg med vold i nærheten av regjeringsbygninger, var de travelt opptatt med å drepe hverandre mens de kjempet om å ha full kontroll over den arabiske verden.

Det ville være langt bedre for den syriske økonomien om president Bashar al-Assad og alawittene klarte å holde på makten. Assad-familien visste hvordan de skulle tøyle fanatiske muslimer.
Hafez al-Assad, Bashars far, hadde styrt Syria med et intrikat system av hemmelig politi som infiltrerte alle samfunnslag. En gang hadde han jevnet byen Hama med jorden og drept tusenvis av sunnier som gjorde opprør mot ham. Alt for å holde på makten. Massakren hadde tatt noen få dager, og den hadde den effekt han ønsket: Syria ble en arabisk versjon av en jernteppenasjon. Ingen våget å kaste stein på den nådeløse lederen.

Vi likte ikke å være under Saddam Hussein. Vi hatet ham, så klart. Men det skal han ha: Det var orden, det var regler og det var konsekvenser - skikkelige konsekvenser! - for dem som brøt lovene og reglene hans.