Bokelskere.no

Israel har to ansikter. Det ene er det moderne, sekulære Tel Aviv og Israel som et fungerende demokrati for de fleste. Det andre ansiktet er en brutal okkupasjon og undertrykkelse av tre millioner palestinere for å sørge for at en halv million bosettere får bo i sikkerhet.

På skolen lærer barna om jødenes blodige vei gjennom historien. De leser om den spanske inkvisisjonen da jødene ble kastet ut fra Spania, om alle pogromene i Øst-Europa og Tsar-Russland, og om nazistenes forsøk på å utrydde alt jødisk liv i Europa. Kalenderen er full av helligdager og høytider som minner om alle farene og alle som er blitt drept. Derfor er israelerens mentale tilstand sterkt preget av eksistensiell angst.

Ariel Sharon ville vende befolkningen mot Hamas, som hadde dannet regjering med hovedsete i Gaza by. Sharons oppskrift var å redusere innførselen av mat og andre nødvendige varer. Israelerne kalkulerte med at folk ville skylde på Hamas-regjeringen når viktige varer uteble og det ble vanskeligere å leve. "Vi skal sette palestinerne på slankekur, men ikke la dem dø av sult," forklarte Sharons nære rådgiver Don Weissglass i 2006.

Bosetterne har dannet en stat i staten, de jobber for sine interesser i regjeringen og i regjeringskontorene, og de har gjort en aktiv innsats for å komme sig inn i embetsverket, hæren og diplomatiet. Og de har vunnet frem.
Med bosetterne er den grønne linjen visket bort. Både israelere og palestinere, jøder og muslimer beveger seg i en retning: mot en felles stat med ett system for en etnisk gruppe, og et annet og undertrykkende system for andre. Og om 10-15 år vil et mindretall jøder som har alle rettigheter, styre og kontrollere et flertall palestinere med langt færre rettigheter. Sør-Afrika forkastet apartheid i 1990 fordi verden ikke lenger aksepterte det ut fra et moralsk, menneskelig og demokratisk synspunkt. Tiden har gått fra dette tankegodset, likevel er israelerne på vei inn i et lignende system.

• jeg mener det er en katastrofe, sier Margalit, og fortsetter: - Offerrolledyrkingen begynte på 1970-tallet under statsminister Golde Meir, som formulerte seg slik: " Jeg vil aldri tilgi palestinerne for at de tvinger oss til å drepe deres barn." Vi er ofre uansett hva vi gjør, selv om vi bomber, ja om vi legger Gaza helt i grus, er vi ofre fordi de tvang oss til å gjøre det.