Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Men det å være alene gjelder jo ikke bare meg. Det gjelder egentlig alle mennesker. Alle er i bunn og grunn helt alene.
Bunnen var nådd. Jeg var på vei opp. Jeg var selv mitt livs bakkemannskap. Jeg var sterkest alene.
Der og da bestemte jeg meg for å se helt bort fra at jeg manglet en arm. Det ville jeg fra nå av rett og slett ikke bry meg om. Å ha bare en arm skulle absolutt ikke hindre meg i å gjøre noe jeg ville. Min personlighet og mine muligheter hadde ikke noe å gjøre med den manglende armen.
Skitt au. Dette er sikkert den eneste gangen i mitt liv jeg kan spise Snickers uten å tenke på kaloriene, tenkte jeg og tok munnen full. "Du kan like gjerne putte Snickersen i baklomma. Det er der den ender opp allikevel", pleide Hilde å si.