Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Selv kjempen Gvendur lurer seg til å lukke øynene et øyeblikk, musikk minner ham ofte om noe godt og vakkert, og han merker det best når han er alene med seg selv. Men han er litt engstelig for at Einar skal se det, han er nok ikke særlig begeistret for at mannfolk lukker øynene i våken tilstand, og Gvendur gjør helst ikke noe som Einar misliker, livet er vanskelig nok som det er.
Det tok en hel uke før den dystre nyheten nådde frem til dem. Er det en grusomhet eller en lise at han levde sju dager lenger i bevisstheten til dem som betydde mest av alt for ham, død men likevel levende? Det var en nabo som kom og slukket verdens lys.
Måneskinnet kan gjøre oss forsvarsløse. Det får oss til å minnes, sårene åpner seg og vi blør.
Hun ser ikke ut til å ha noen anelse om sin virkning på mennene, og det er kanskje det verste, bortsett fra at nettopp det er det beste.