Bokelskere.no

Å våge å hoppe i det, å velge lykken, slenge seg over rekkverket og tro at det går oppover, hva er skumlere enn det, jo, ikke det motsatte, men å bli værende på balkongen, beundre utsikten, beundre seg selv som har plassert seg på en balkong med så flott utsikt, på den måten spiser man sin egen hjerne, slik som sjøpølsen.

... det fantes ingen andre i matsalen denne morgenen, til tross for at den var full av folk, det var bare Samuel og jeg, og vi løp barbent i blomsterenger med armene utstrakt og uten oss var jorden tom!

Jeg lever livet mitt i én retning, og lager historier av det i motsatt retning, jeg har en ustoppelig trang til å lage historier med en begynnelse, en midtdel og en slutt, og det forfalsker bestandig ting, jeg er dømt til å mislykkes i å forstå hva et liv er, hva et liv betyr, det finnes ingenting som er en sann historie, men jeg kan ikke stoppe å tro at det gjør det, da jeg forsøker å lage mening av livet! Det var bare det...

Jeg fester håpet i skrivingen, skrivingen som trekker hjertet ut av meg, gang på gang.

kjærligheten, den eneste kuren mot det å være menneske.

Hadde jeg hatt mer erindring om hvem jeg er, ville jeg stått mer opp for meg selv, og jeg er redd for at om jeg tar elevenes ord til meg og forstår hva de betyr, vil jeg bli en annen, og jeg har ikke engang rukket å venne meg til den jeg er nå...

Litt etter litt oppdager man at man er blitt en fremmed, jeg står opp om morgenen og vil noe annet.