Bokelskere.no

Jeg tenker på romanen som jeg ønsker å skrive, om Kjærligheten, at den vil bli definert på bakgrunn av hvilke ord jeg besitter, det blir ingen historie som nødvendigvis gir et riktig bilde. Jeg har ikke språk for Kjærligheten, når Kjærligheten gjør seg gjeldende, blir alt det andre rutiner.

Kan jeg få to ord med deg? Og vi går inn i et annet rom, for den setningen betyr at de to ordene ikke kan bli sagt akkurat der hvor jenta og jeg befinner oss, vi må forflytte oss for at ordene skal bli uttalt, som om ordene befinner seg i naborommet.

Før var selvmord ulovlig, man ble dømt til døden for selvmordsforsøk, en god idé, man bør jo ha en viss sans for humor dersom man prøver å ta livet av seg.

Men jeg vet jo at ingen har det lett, og jeg vet vel også at å hengi seg til melankoli bare gjør vondt verre, sentimentaliteten som er brutalitetens søster, man kan drukne på den måten.

Vi bodde i Frankrike, stod på en balkong i lysenes by, men for Ferdinand ble alt mørkt som i en kjeller.

...nå som magen var mettet, skrek sjelen etter påfyll.

...det finnes noe som er viktigere i livet enn troverdighet, og det er forestillingsevne.

Freud sa dessuten at tid tilbragt sammen med katter aldri er bortkastet.

Jeg hadde lenge forsøkt å trekke ham oppover, som han hadde trukket meg oppover siden vi møttes første gang, han visste hva som skulle til for å klare det umulige, å skrive en roman. Stolt hadde han holdt denne gaven mot meg, som en knust vase hvor jeg kunne se limet i kantene, og jeg syntes han var fin som lot som gaven var helt perfekt. Jeg lot som det samme tilbake, og ga ham hjertet mitt som takk, selv om jeg visste at han ville knuse det også.

Jeg synes han har usedvanlig vakkert hår, nesten amerikansk. Mitt er mer gult.