Mellom meg og det største

-om det fins.
Mellom meg og det minste
-om det fins.
Den samme umålbare avgrunnen,
stupende partikler av lys eller mørke
mot pupillen i en altomfattende
sirkel: Øyet
av samtidighet med enhver tid.

Jo, du har rett. Det går

broer mellom oss: Tale- og tiebroer,
hatbroer, vennskapsbroer.
Broer som barberblad satt på kant
og broer av åpne allmenninger og brede penselstrøk.
Et nett av broer blyge
forelskelsesbroer, utslitte
kjedsomhetsbroer,
gledesbroer, sorgbroer, dødsbroer.

Likevel
står vi på hver vår side
når teppet faller.

Diktet ditt

har gjemt seg på baksiden av månen.
Og månen, vet du,
har bunden rotasjon.
Snur ikke ryggen til noen.

Kjekk kar sånn.

VI PRATER SAMMEN, LER / og glemmer./ Lyset fra ei sloknet stjerne / husker ikke hvor det kom fra. / Jeg sitter med et halvtømt ord / og tenker på stupet / som skiller oss fra andre stup.

MORGEN.
Det er morgen igjen, vesle håp

og verden frotterer seg med nyvasket solskinn.

Livets ansikt er aldri det samme

selv om vi ser på det i all evighet.

DE PRATER

sammen

Men ordene

går hver sin vei.