Bokelskere.no

Tempoet bestemmer nesten alt. Det blir som i livet selv. Vil du leve et oppskrudd liv, der alt går for fort, og du føler du har for dårlig tid uansett hva du gjør? Eller vil du ta sjansen på en langsommere rytme, og se hva som skjer, se hva du får tid til å reflektere over?

Kan du ikke ringe dem og si at jeg må ha fred. Julen er fortsatt et stort prosjekt for dem. Jeg fatter ikke at de ikke vokser fra det. I denne fasen av livet klarer jeg faktisk ikke å tenke på Jesusbarnet.

Noe positivt, noe trofast. Noe ikke-negativt. Et menneske som ser deg, og forstår deg. Et menneske som vil deg vel. Slike mennesker bør man samle på.

Alt ved mor var voldsomt. Det skal du være glad for. Hun var en sterk, selvstendig kvinneskikkelse. Hun var en stor fugl i et for lite bur, sier jeg. Det gjelder for mange kvinner (...)

Hvem velger for oss? Er det lykken vi ønsker? Å ha det godt, enkelt og hyggelig for enhver pris? Lengter vi ikke heller etter det meningsfulle?

Du gikk der (i naturen) også uten å huske en eneste bok, ikke et eneste bilde du hadde sett, ikke en skulpur, en teaterforestilling, et uttrykk gjennom dans. Kunsten var der simpelthen ikke. Den var fraværende i ditt liv. Det var bare deg og naturen. Ville du ikke savnet noe, tror du? En referanse til noe menneskelig? For noen er naturen nok. Men også naturen er avhengig av et øye som ser, et menneske som reflekterer, en følelse som hever seg opp fra vårt trivielle hverdagsliv.

Det gjør at jeg føler ansvar, at jeg må tråkke forsiktig inn i hennes verden, at jeg kanskje kan velte noe med min uvørenhet og impulsivitet, følelsenene som kan komme i så skarpe bølger.