Klikk på en bok for å legge inn et sitat.
Jeg følte meg som et betydningsløst insekt som klamret seg til en høy steinmur på en stormfull natt, uten grunn, uten plan, og uten overbevisning.
«Mens jeg lå på ryggen på det glattskurte berget, tenkte jeg på satellittene som sirklet rundt og rundt jorda. Fremdeles var det en blek stripe av lys i horisonten, men flere stjerner hadde alt
tittet fram på den burgunderrøde himmelen over meg. Jeg så etter kunstige satellitter blant dem, men det var ennå for lyst til at de kunne ses med det blotte øye. Alle stjernene jeg så, sto bom fast som om noen hadde spikret dem der. Jeg lukket øynene og lyttet mens jeg tenkte på Sputniks etterkommere og deres endeløse ferd over himmelhvelvingen, uten noe annet enn tyngdekraften til å binde dem til jorda. Ensomme metallklumper i verdensrommets uendelige mørke. En sjelden gang ville de møte noen som seg selv, for så å passere hverandre og skilles igjen for alltid. Uten et ord, uten noe løfte.»
The Earth, after all, doesn't creak and groan its way around the sun just so human beings can have a good time and a bit of a laugh.
Don't pointless things have a place, too, in this far-from-perfect world? Remove everything pointless from an imperfect life and it'd lose even its imperfection.
She's so in love with me she doesn't know anything. That's why she's in love with me.
I think most people live in fiction. I'm no exception. Think of it in terms of a car's transmission. It's like a transmission that stands between you and the harsh realities of life. You take the raw power from outside and use gears to adjust it so everything's all nicely in sync. That's how you keep your fragile body intact.
I dream. Sometimes I think that’s the only right thing to do.
Don’t pointless things have a place, too, in this far-from-perfect world? Remove everything pointless from an imperfect life, and it’d lose even its imperfection.
Det er enkelt å kritisere mennesker man ikke kjenner. Godt føles det også
Når folk blir skutt, blør de, ok?