Bokelskere.no

(M.K.6)
Kulturen ladet verden ved å opprette forskjeller i den, og de forskjellene, hvor all verdi lå, var ulike fra kultur til kultur.

(M.K.6)
Redselen for at noen skulle bli sint på meg, var barnets redsel, den hørte ikke hjemme i de voksnes verden, der var den faktisk uhørt, men noe i meg hadde aldri tatt det spranget, aldri blitt voksen og herdet på den måten, så det som skjedde, var at barnets følelse levde videre i det voksne menneskets sinn.

(M.K.6)
At jeg hadde tatt sertifikatet og faktisk hadde lov til å kjøre, brydde ikke sjelen seg om, den hang etter og levde fortsatt i den tiden da et av mine store og tilbakevendende mareritt handlet om at jeg satte meg inn i en bil og begynte å kjøre uten å kunne.

(M.K.6)
Da jeg kjørte hjemover en times tid senere, med solen lavt over Danmarks land på den andre siden av sundet, var det nattergalene som hadde forsvunnet, jeg tenkte på. Det var en perfekt begynnelse på den romanen jeg skulle skrive når Min kamp var avsluttet.

Jeg gikk ut i gangen og ringte til ham. Tonen vår var litt usikker. Han fortalte igjen hvordan han hadde opplevd å lese det, men var ikke sint, det var mer som han tok selvkritikk, og det skapte et undertrykk i situasjonen som jeg fant nesten uutholdelig, for det hadde han ingen grunn til. At vi ikke så hverandre inn i øynene, og at vi aldri tok hverandre i hånden, ja i det hele tatt aldri berørte hverandre, kunne vi ikke snakke om, det var helt umulig, men da han noen uker etter denne telefonsamtalen kom på besøk til Malmö sammen med de to barna sine, Ylva og Torje, møtte han blikket mitt og strakte ut hånden da jeg åpnet døren. Ingen ironi, ingen subtiliteter, han ville rette det opp. Jeg ble blank i øynene og måtte se ned.