Bokelskere.no

"Lille gutten min!" Cecilie tok den lille, skjelvende gutten i armene sine. "Gud er overalt på samme tid, selv om vi ikke kan forstå hvordan han kan være det. Gud er med far, og Gud er her hjemme hos oss. Gud ser meget bedre enn vi og hører meget bedre enn vi. Han ser hele jorden og alle menneskene på en gang (...) Gud er så stor og sterk at han kan passe på oss alle sammen."

"Gud passer på oss alle sammen," gjentok den lille. "Gud er så stor og sterk..." De dype øinene blev rolige igjen. Han kysset mor og krøp ned i den lille sengen. Mange minuttene varte det ikke før han sov barnets sorgløse søvn.

Det var bare en grunn som holdt når lykken skulde bygges, en grunn som aldri sviktet.

Hun var jo ikke alene. Ved roret stod han, den evige Gud, som kjenner veien midt i mørke natten og lar sine løfter stråle frem som stjerner over leden.

Så foldet hun stille hendene og bad om nåde til å holde ut og legge hånden sin i den sterke hånden som veier byrdene på kjærlighetens gylne vekt og passer på at ikke det minste grand for meget får lov til å tynge den sjelen som vil våge og vinne - med ham!

Men hun hadde ikke forstått at veien til himmelen begynner ved korset.

Det måtte virkelig være en vidunderlig stor lykke å ha det slik som hun. Å kjenne Gud, ikke slik i sin almindelighet, men kjenne ham personlig som en virkelighet som alltid er nær. Å elske ham og vite at man er elsket igjen!

Den som lengter efter å få sin misgjerning forlatt, skal ikke lengte forgjeves. Og for den som har funnet alt i Gud, er døden ingen død. Den er porten inn til et liv i lys og fred - uten ende.

Noget så skjørt og fint som en barnesjel (...) Den er likeså skjør som det støvet vingene til sommerfuglene er laget av. Et koldt vindpust, nogen regndråper, og vingen til sommerfuglen skinner ikke slik som før.

Det var jo et under over alle under når et menneskelig vesen blev født til verden. En liten fjær felles fra den himmelske kjærlighetens vinge ned i en mors skjød.

Og dermed tendes et liv som aldri skal slukke, aldri dø - et liv som skal fortsette gjennem tiden og gjennem tidsaldrer uten tall, i evigheters evighet. Hvilken alvorlig tanke!

"For Gud er ingen ting umulig," sa hun. "Han formår uendelig meget mer enn vi kan tenke eller begjære. Og hans kjærlighet når enda lengere enn den varmeste menneskelige kjærlighet."

Det har jo heller ikke så meget å si hvad vi gjør, når vi bare tjener Herren. Det som er av betydning er hvordan vi gjør det.

Når det er blitt en levende virkelighet for hjertet at vi hører Herren til, da vil det ikke lenger gå an å leve for sig selv. Og Herren har nok et arbeide for hver enkelt av sine tjenere.