Bokelskere.no

Men døden er sikker business - det må du innrømme. Alltid behov for den businessen. Bedre enn å selge biler.

En fortelling er som et tog i fart: uansett hvor du går om bord, er du før eller senere nødt til å nå bestemmelsesstedet.

Men det er viktig å vite det, å kjenne sine røtter. Å vite hvor du begynte som menneske. Hvis ikke vil livet synesuvirkelig. Som et puslespill. [....] Som om du har gått glipp av begynnelsen på en fortelling, og nå er du i midten av den og forsøker å forstå.

Det tok hunden bare noen sekunder å gi Thalia det ansiktet, men det har tatt henne et langt liv å gjøre det til en identitet. Hun ville ikke la meg ødelegge den med skalpellen. Det ville være å tilføye henne et nytt sår over det gamle.

Folk lærte å leve med de mest utenkelige ting.

Vanligvis , særlig i det siste, settes en mental prosess i gang når hun stiller seg opp foran et speil, og den forbereder henne på å se seg selv eldre. Det demper og tar av for sjokket. Men i det butikkvinduet er hun ikke forberedt, og hun utsettes for en virkelighet som ikke er sminket av selvbedrag. Hun ser en middelaldrende kvinne i en kjedlig, løs bluse med strandskjørt som ikke skjuler de slappe hudfoldende over knærne godt nok. Solen fremhever de grå hårstråene. Og til tross for eyelineren og leppestiften som markerer munnen, er det et ansikt som en forbipasserende kun vil registrere før blikket glir videre, som om det var et gateskilt eller et husnummer. Det varer bare et kort øyeblikk, knapt nok til at pulsen slår raskere, men lenge nok til at det bedragerske selvbildet blir konfrontert med den virkelige kvinnen som ser tilbake på henne i butikkvinduet. Det er ganske nedslående. Disse tilfeldige, ubehagelige øyeblikkene som overrasker deg når du minst venter dem.

Alt jeg sier, er at det er ufølsomt å klistre dine gode gjerninger opp på en tavle. Det er noe positivt ved å gjøre det i stillhet, med verdighet. Hjelpsomhet er ikke bare å signere sjekker i alles påsyn.

Gjør noe meningsfylt og nyt livet, sier folk. Men noen ganger er det først etter at du har levd at du skjønner at livet var meningsfylt, og sannsynligvis på en måte som du aldri hadde tenkt deg.

Han tenkte på sitt lange liv, og han takket for all den overflod og glede han hadde fått. Å ønske seg mer, å ønske seg enda mer, visste han ville være utakknemlig.

Jeg sverger, at etter å ha sett Ditt ansikt,
Er hele verden falsk og fantasi.
Hagen er i tvil om hva som er blad eller blomst,
De forvirrede fuglene kan ikke skjelne fuglefrø fra
snaren.