Bokelskere.no

Jeg visste ikke hva jeg skulle si til dette. Jeg ønsket å klyve opp i baksetet ved siden av henne, å ta henne i armene mine, å trøste henne med kyss. Før jeg visste hva jeg gjorde, hadde jeg strukket meg bakover og tatt hånden hennes i min. Jeg trodde hun ville trekke den tilbake, men hun klemte hånden min takknemlig, og vi satt der i bilen uten å se på hverandre, så bare på de gule og visne slettene rundt oss, som fra horisont til horisont var furet med inntørkede vanningsgrøfter, spettet med busker og steiner og tegn til liv her og der. Med Nilas hånd i min så jeg på fjellene og kraftmastene. Jeg skjelnet en lastebil som strevde seg av sted i det fjerne med en sky av støv etter seg, og jeg skulle gjerne ha sittet der til det ble mørkt.
“Kjør meg hjem,” sa hun til slutt og slapp hånden min.
“Jeg kommer til å legge meg tidlig i kveld.”
“Ja, Bibi sahib.” Jeg kremtet og satte bilen i første gir med en litt ustødig hånd.

Da nivået i flaskene synker, stiger lydnivået i samtalen.

Jeg ønsker å gi etter for det,å bli grepet av det. Jeg ønsker å legge ned våpnene,befri meg fra den jeg er,avkle meg alt,slik slangen kvitter seg med gammel hud.

Det er det folk alltid sier. Et meningsløst mord. Som om du kunne begå et meningsfullt mord.

Han sa at dersom kultur var et hus,så var språk nøkkelen til inngangsdøren og alle rommene i huset.

Nothing came free, not even love.

Jeg må si at motet ditt imponerer meg.
«Du vet ikke hva mot er» sa Baba Ayub. «For å være modig må det være noe som står på spill.»

Hun sa hun fant det konstante ved matematiske sannheter betryggende; det var ikke rom for skjønn og forskjellige tolkninger, men derimot en visshet om at løsningene fantes bare man klarte å finne dem. De var der, de ventet, bare noen krittstreker lengre unna.

Men tid er som sjarm. Du har aldri så mye som du tror.

Skjønnhet er en stor, ufortjent gave som gis tilfeldig og dumt.