Bokelskere.no

Hun var oppriktig glad i oss alle; hun ville ha funnet stor glede i å hengi seg til sorgen over vår bortgang ...

Swann dro avsted til Prévost, men for hvert skritt ble vognen stanset av andre vogner eller av folk som skulle over gaten, motbydelige forhindringer som han med glede hadde kjørt ned hvis han ikke hadde visst at politiavhøret ville komme til å forsinke ham enda mer enn fotgjengerens passering.

"Men han er jo åndssvak, denne vennen din," sa min far til meg da Bloch var gått. "Han kan ikke en gang si hva slags vær det er! Som om det finnes noe mere interessant! Han må være komplett idiot."

Men, selv ut fra en kvantitativ synsvinkel, er dagene i vårt liv ikke like. For å tilbakelegge ukens dager, er nervøse sinn som mitt utstyrt på samme måte som et motorkjøretøy, de har forskjellige "hastigheter" til rådighet. Det finnes bratte og ulendte dager som man kan bruke en uendelighet av tid på å snegle seg opp, og det finnes dager som skrår den motsatte vei og som man setter syngende utfor.

Å vite om noe er ikke det samme som å kunne forhindre det; men de tingene vi vet om, dem holder vi i det minste, om ikke mellom hendene, så iallfall i tankene, hvor vi ordner dem slik vi finner det for godt, noe som gir oss illusjonen av å ha en slags makt over dem.

Men det at en ting forsvinner, betyr noe meget mere; det betyr ikke bare at en avgrenset del blir borte, det innebærer samtidig en omstyrtning av alle de andre delene, en ny tilstand som man ikke kan forutse i den gamle.

Men han festet seg ikke ved det, for blant alle de bevegelser, bemerkninger og små innfall som tilsammen utgjør en samtale, er det ikke til å unngå at vi helt intetanende går like forbi enkelte som skjuler nettopp den sannhet som våre mistanker lette efter i blinde, og at vi tvert om stanser opp ved dem som ikke skjuler noe som helst.

For likesom det ikke er overfor en likestillet i ånden at en intelligent mann er redd for å virke ubegavet, er det ikke overfor en adelsmann, men overfor en bonde, at adelsmannen frykter å bli miskjent i sin eleganse.

så gjorde jeg det vi alle gjør når vi er blitt voksne og står overfor lidelser og urettferdighet: jeg ville ikke se.

"Som en forelsket pupill i et ansikt av is" - En i rekka av de mange vakre digresjonene og formuleringene. Dette er når Legrandin prøver å virke uforstående til bekjentskapet til Marcels far.