Bokelskere.no

Hjertet hennes slo fremdeles fort. Slo allerede fort.

Du forstod meg. Du lot deg ikke skremme av detaljene, du fortsatte bare å bore. Spurte om de riktige tingene. Om de vonde tingene. Som en god massør som kjenner akkurat hvor knuten sitter.

Så vidt hun visste, var han omtrent like kristen som en kjemisk formel.

Barndomsvennen viste de gule tennene i det magre ansiktet og gjorde et kast med hodet slik at den syltynne hestehalen pisket i nakkestøtten.

Og Hole var på vei inn i et jævla kjøleskap. Kjempet seg inn.

...er vi alle like syke inne i hodne våre. Ligger forskjellen bare i hvem som slipper monstrene løs og hvem som ikke gjør det?

Og nå kjente Harry det selv, smilet som bare fortsatte å bre seg i ansiktet hans som et nykakket egg i steikepanna.

Det var som om kåtskapen hennes bare avlet mer kåtskap, når hun var som nå, var det som å prøve og slukke et bål med bensin, det eskalerte, kom ut av kontroll og noen ganger kunne han tenke at dette kommer faen ikke til å ende bra.

Regnet der ute i mørket, fantes det en vakrere lyd? Om han hadde kunnet velge, ville han bare sittet og hørt på den lyden dag etter dag. År etter år. Lyttet og lyttet, nytt hvert eneste sekund han fikk.

Å passe skiheisen i Tryvannskleiva for en timelønn de faen ikke ville turt å tilby barnearbeidere i India.