Bokelskere.no

En trikk gled ut av tåka som et spøkelse med skjærende tenner.

"Og hvordan hadde du tenkt å få folk til å kome til denne teateroppsetningen?" spurte Ærdal og klappet sammen kniven.
"Ved at Kripos gjør det dere er best på," sa Harry.
Stillhet.
"Og det er?" spurte Pelikanen til slutt.
"Pressekonferanse," sa Harry.

Harry lo kort. "Sorry, jeg sender ikke SMS."
"Hvorfor ikke?"
Harry trakk på skuldrene. "Jeg veit ikke. Jeg liker ikke konseptet. Som innfødte som ikke vil tas bilde av fordi de mener de mister noe av sjelen, kanskje."
"Jeg vet det!" sa hun ivrig. "Du vil ikke etterlate kilder. Spor. Uomtvistelige bevis for hvem du var. Du vil vite at du skal forsvinne, helt og totalt."
"Spikeren på hodet," sa Harry tørt og inhalerte.

"Dessuten begynner du å bli gammal, Harry."
"Hvorfor sier du det?"
"Når menn begynner å sitere fatter'n sin, er de gamle. Da er løpet kjørt."

Nok grining, tenkte han. På tide å dø litt nå.

Derfor satt Johan Krohn helt stille og lyttet til den magre mannen med de runde brillene. Lyttet mens Sigurd Altmann fortalte en historie som ikke bare var den minst sannsynlige historien Krohn noensinne hadde hørt, men i tillegg var en historie han trodde på.

I det samme ble han oppmerksom på bilen fra Trafikksjefens etat som sto parkert bak hans egen bil og mannen i kjeledress som sto og noterte bilnummeret hans. Harry krysset gata og holdt fram ID-kortet. "Politi i tjeneste."

"Hjelper ikke, stopp forbudt er stopp forbudt" sa kjeledressen uten å slutte å skrive. "Send en klage."

"Vel", sa Harry. Du veit at vi har fullmakt til å skrive ut parkeringsbøter vi også?
Mannen kikket opp og gliste: "Hvis du tror jeg vil overlate til deg å skrive din egen bot, tar du feil, kamerat."
"Jeg tenkte mer på den bilen." Harry pekte.
"Det er min og Trafikksjefens ..."
"Stopp forbudt er stopp forbudt."
Kjeledressen så surt på ham.
Harry trakk på skuldrene. "Send en klage, kamerat."

Jeg elsket deg. Alltid. Full som edru. Det var ikke engang vanskelig. Selv om du alltid var stridbar. Du lå i krig med de fleste, ikke minst deg selv. Men å elske deg er det letteste jeg har gjort, Harry.

Noen burde vise henne hvor stygg hun er på innsiden.

Urettferdighet er som været. Hvis du ikke greier å leve med det, må du flytte. Urettferdighet er ikke en del av maskineriet. Det er maskineriet.